-
r e s s u r s e r
Kilder
Av Willy Kringeland, 22.5.2000 og sist oppdatert 26.01.2013. |
|
|||||||||||||||||
Nettet som kilde
Det er derfor lurt å
sjekke kilden eller i hvertfall å konferere den som har lagt ut opplysningene.
Opplysningene på denne
siden er i
|
Knapt noen kilde er 100%
pålitelig. Skrivefeil eller direkte slurv kan ha gitt den du søker
feil navn eller fødselsår. Mange prester var mer eller mindre
imot å skulle måtte bruke tid på å føre
kirkebøker - dermed er de tidligste kirkebøkene gjerne mangelfulle.
Ofte var det betrodde bønder som ble pålagt å samle
opplysninger ved tellinger og herredsbeskrivelser - ikke visste vel de
at det de noterte skulle bli grundig gransket av slektsforskere noen hundreår
senere. Jo eldre kildene er, jo større utfordring er det å
tolke dem, men feil er også videreført i nyere trykksaker
som f.eks. bygdebøker.
Slektsgranskeren bør derfor sjekke flere kilder mot hverandre, og fra 1700-tallet finnes det heligvis flere uavhengige kilder. Mange kilder er gjengitt i trykket form men i de originale skriftene kan du finne tilleggsopplysninger. De håndskrevne kildene inneholder noen ganger små 'notater i margen', eller kanskje vil du av "rabbel og overstrykninger" forstå at den som noterte kan ha vært usikker og at du bør dobbeltsjekke informasjonen mot en annen kilde.
Klausul: 60 år fra siste nedtegnelse (prøv det lokale prestekontoret for nyere opplysninger!). Finnes vanligvis fra midten av 1700-tallet, men for de første årene avhenger dette av hvor skrivekyndig presten var. I kirkebøkene kan du finne opplysninger om døpte, konfirmerte, viede, døde, inn- og utflyttede. Fra 1820 også vaksinerte. De fleste kirkebøker finnes på microfilm. Noen er også lagt ut som søkbare databaser i Digitalarkivet (Hordaland). På Digitalarkivet finnes også skannede kirkebøker. Nyttig om kirkebokføring fra Riksarkivet Eldste registrerte kirkebøker i alle norske sogn. Fra Johan I. Borgo's side. Vær oppmerksom på
at noen ganger kan opplysningene variere i prestens og klokkerens bok,
sjekk begge om du finner opplysninger du stusser over. Det finnes mange
feil også i kirkebøkene!
Klausul: Mange av folketellingene er filmet, og noen finnes også som avskrift, i form av bok eller provosorisk hefte, og som søkbar database i Digitalarkivet. Det er tidsbesparende å bruke disse som et register, men vær klar over at det kan finnes flere opplysninger i de originale opptegnelsene. Nominative telinger oppgir navn på hver person. Det forekommer også feil i tellingene.
Klausul: 60 år, microfilmet fram til ca 1850, finnes ellers i Statsarkivene. Det finnes microfilm av geistelige skifter fra Aust-Agder og Vest-Agder 1693-1834. Søkbare databaser (i hovedsak for Hordaland) i Digitalarkivet. Skiftene kan inneholde mye
info. Det finnes dessverre ikke skifter etter alle; De fattigste, de rikeste,
enker og enkemenn i uskiftet bo, samt husmenn. For landsbygda er det først
og fremst skifter etter selveiere og leilendinger.
Klausul: 80 år. Særlig lokale Tingbøker gir ofte detaljerte opplysninger om sakene og alt som skjedde på tinget. De eldste Tingbøkene er microfilmet fram til 17-1800-tallet. De eldste Tingbøkene fra Rogaland og Voss finnes i bokform ved bibliotekene. Det finnes ellers et utall
domstolprotokoller, noen er microfilmet, oppbevares ellers ved Riks- og
Statsarkivene.
Varierende mht microfilming, ellers oppbevaring i Riksarkivet. Landskatten (hovedskatten), microfilmet fram til 1690, ellers oppbevart i Riksarkivet. Etterhvert erstattet av Skattematriklene, den eldste (1647) er utgitt i bokform og kan lånes på biblioteket.
Klausul: 60 år. Fra 1700-tallet til 1910, Stamlister og Stamruller (oversikt over mannskapsgrunnlaget i hvert sogn). Militæravdelingene førte egne Avdelingsruller over dem som var i tjeneste. Egne ruller for bl.a. offiserer. En del er microfilmet, oppbevares i både Riks- og Statsarkivene.
Klausul: 60 år. Før 1814 finnes disse
i danske militærarkiver. Fra 1700-tallet til 1910, Stamlister og
Stamruller (oversikt over mannskapsgrunnlaget i hvert sogn). Militæravdelingene
førte egne Avdelingsruller over dem som var i tjeneste. De som var
sjømenn av yrke finnes i Mønstringsprotokollene. En del er
microfilmet, først og fremst etter 1860. Oppbevares i Statsarkivene.
Omfatter gård og gårdsdrift i eldre tid. Omfatter husdyrhold, utsæd og avling, skog og sagbruk, fiske- eller seterrett, m.m. Matriklene 1838, 1886, samt 1904 er utgitt i bokform (men flere opplysninger i originalpapirene), kan lånes på biblioteket.
Tinglyste dokumenter (f.eks: skjøte, festekontrakt, avkallsbrev, husmannskontrakt, føderådskontrakt). Er stort sett microfilmet fram til midten av 1800-tallet, finnes ellers i Statsarkivene.
Oversikten dekker aviser fra Agder, Rogaland og Hordaland, og er hentet fra "Norske aviser 1763-1969" utgitt 1974 av Universitetsbiblioteket i Oslo. De fleste avisene er nok tilgjengelige der, og de som er filmet kan kanskje rekvireres fra biblioteker eller statsarkiver andre steder i landet. Ofte har også det lokale biblioteket arkivert aviser fra distriktet. Listen er omfattende og er
derfor lagt ut på egen side.
Det finnes en mengde kilder i tillegg til disse, bl.a. magistratsprotokoller for dem som bodde i byer. Ellers egne registre for formynderiet, håndtverkere, byregnskap, fengselsregistre etc. Også bygdebøker er en ofte brukt kilde, men du må være klar over at opplysningene i disse noen ganger er feiltolket av forfatteren og uansett ikke bør brukes ukritisk. Det finnes også flere databaser og registre i Digitalarkivet enn dem som er nevnt ovenfor, og nye legges ut eller suppleres gjevnlig. Andre kilder kan være lokale samlinger og utgivelser som vanligvis er tilgjengelige ved folkebiblioteket. Fotografier, intervju av eldre mennesker, og søk i nyhetsgrupper på Internett kan også være nyttig, men opplysninger som ikke stammer direkte fra kilden kan aldri bli sikre. Når noen skal huske, for deretter å formidle, for at du dermed skal forstå - blir det naturlig nok muligheter for feil og misforståelser. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
© 1996-2021 Willyslekt. | |