[TIL HOVEDSIDEN]
[INDEX SLEKTER]
[]
 

- slekter:
RUSTUNG
 
1. Bakgrunn
2. Slekten
3. Jordegods
4. Etterkommere
5. Litteratur og kilder
6. Våpen
7. Kontakter
8. Lenker
 
 
25.09.01:
Ny side. 

6. Våpen
- - -
Har du opplysninger eller illustrasjon som passer her? Send mail fra øverst på siden....
 


7. Kontakter
Slektsforskere som er interessert i eller har opplysninger om denne slekten:

Willy
Arne Tjelle
 


8. Lenker
- - -
Har du opplysninger som passer her? Send mail fra øverst på siden....
 

VIKTIG: Bruk disse sidene kritisk, de kan inneholde feil eller utdatert informasjon.
Fint om du bidrar med nye opplysninger hvis du finner feil. [Om prosjektet]

Bli med og samle opplysninger om denne slekten! Med utgangspunkt i slektsbånd, årsdaterte hendelser samt opplysninger om jordegods, vil denne siden etterhvert tegne et spennende bilde av slekten. Bidra med fakta, eller kontakt andre som jobber med denne slekten.


Del 1 - BAKGRUNN
Slektens opprinnelse.

Rustung, et navn som våre historikere og genealoger har tillagt en norsk adelsslekt. De mest kjente navn som har tilhørt denne slekten, var Kristofer Trondsen (d.1565) til Sem og hans to barn Anna Kristoffersdtr og Enno Brandrøk. [1950]


Del 2 - SLEKTEN
0. Sigurd Rustung
0000 født, av ? og ?
0000 Levde omkring slutten av 1400-tallet [Willy]
Sigurd budde på Seim i Kvinnherad ikr. slutten av 1400-talet [WWW]
0000 barn: Trond Siggurdsson Rustung [Willy]
1. Trond Siggurdsson Rustung til Semb
0000 født, Trond Siggurdsson Rustung, av Sigurd Rustung og ? [Willy]
<1490 gm Karen Kold til Nessa [Willy]
<1495 barn: Magdalena Rustung [Willy]
<1490 barn: Christoffer Trondsson Rustung [Willy]
1500 nevnt? [Willy]
<1519 død [1974]
1.1. Magdalena Rustung
<1495 født Magdalena, av Trond Siggurdsson Rustung og Karen Kold Nessa [Willy]
0000 gm Laurits Johanneson på Valen (f.1500?) av Losna-ætten [Willy]
Losna
1.2. Christoffer Trondsson Rustung
1490 født omkring 1490, Christoffer, av Trond Siggurdsson Seim og Karen Kold til Nes i Ryfylke [1972]
0000 gm Karen Skanke, datter av domprost Knut Pedersen Skanke i Trondheim [1972]
0000 gm Karen Knutsdtr Schancke f.1500, Trondheim. [WWW]
0000 gm Karina Knutsdatter Schanke [WWW]
0000 barn: Anna Trondsdtr Rustung [Willy]
0000 barn: Margreta Trondsdtr Rustung [Willy]
0000 barn: Dorette (Dortea) Trondsdtr Rustung [Willy]
1520 barn: Kristina Trondsdtr Rustung [WWW]
1527 var erkebiskop Olav Engelbriktsons flåtesjef, røvet adskillige hollandske og skotske handelsskip, som klagde til kongen.
[201100 1935 Det norske folks liv og historie bnd 4,s.88 Willy]
1527 Sommeren, hadde erkebiskop Olav Engelbriktsons flåtesjef, Christoffer Trondsson Rustung, tilføid hollandske og skotske kjøpmenn adskillig skade så de fremførte truende klager for kongen. [1935]
1530 barn: Magdalena Trondsdtr Rustung[WWW]
0000 barn: Maren (Marine) Trondsdtr Rustung [Willy]
0000 barn: Else Tronds Rustung [Willy]
0000 Kristoffers døtre kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. (Faren kalte seg heller ikke Rustung selv, men Trondsen, Trundsen el.l.). De eldste kan være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet i Holland, Tyskland og Danmark. [1972]
0000 Seim i Kvinnherad var hjemstedet til Kristoffer Rustung [1972]
153X Skipsoffiser for noen skip som erkebisp Olav Engelbrigtsson hadde utrustet for å holde unna sjørøvere, som det kunne være mye av fra tid til annen langs kysten. Det kom klager på ham med krav om vederlag fordi han hadde røvet skotske og hollandske handelskip. Vincents Lunge, som da var lensherre på Bergenhus, så ikke med blide øyne på forviklingene som Kristoffer Rustung skapte, og disse to ble mer uforsonelige etterhvert som striden mellom Olav Engelbrigtsson og Vincents Lunge tilspisset seg. [1972]
0000 Christopher Trondsen var fribytter, admiral [Willy]
1536 drepe Vincents Lunge i Trondheim. Røvet deretter eiendommen hans på Austråt, hvor svigermoren hans, fru 
Inger, bodde [1972]
1536 erkebisp Olav Engelbrigtsson lot Kristoffer Rustung drepe Vincents Lunge i Trondheim. Etterpå røvet de Lunges eiendom på Austråt, hvor svigermoren hans, fru Inger, bodde. [1972]
1536 januar, det som hendte i Trondheim var et åpent opprør som betydde brudd mellom kongen og erkebisp Olav Engelbriktson. På vegne av erkebispen forhandlet Christoffer Trondson med Bergens Borgerskap og Eske Billes vikar som befalingsmann på festningen, Tord Rod, og fikk sluttet en fordelaktig overenskomst, men ble sveket og fanget. [1935]
1536 Kristoffer Rustung ble fanget i Bergen, og hadde ikke Olav Engelbrigtsson hatt Eske Bille i fangenskap, hadde det kanskje vært slutt på Kristoffers karriere. Nå ble de to byttet. [1972]
1536 Våren: Straks Eske Bille kom til Bergen, skulle Christoffer Trondsson frigis, og det skjedde, for Eske Bille var en hederlig mann i denne slyngeltid. Erkebisp Olav Engelbriktson på sin side erklærte at straks han fikk Christian III's amnesti for sig og sine tilhengere, vilde han velge ham til Norges konge og få dette valg bragt formelt i orden på en almindelig herredag. [1935]
1537 Da den siste erkebispen rømte landet var Kristoffer Rustung fører for den vesle flåten hans som hadde kurs for Holland. [1972]
1537 fører for eks-erkebiskop Olav Engelbriktsons den vesle flåten hans som hadde kurs for Holland [1972]
1538 barn: Enno Brandrøk (Trondsson Rustung) [Willy]
0000 Opererte som sjørøver fra nederlandske og frisiske havner [1972]
153X Utrustet med kaperbrev fra Grev Friedrich av Pfalz, svigersønn til Christian II, drev Kristoffer ei tid med sjørøving fra nederlandske og frisiske havner. Han var oppunder norskekysten noen ganger, og røvet bl.a. Utstein kloster og bispegården i Stavanger. [1972]
0000 Røvet bl.a. Utstein kloster og Stavanger Bispegård [1972]
1542/43 var nå blitt over 50 år, og nærmet seg kong Christian III gjennom sine adelige venner, da kongen var i beite for sjøoffiserer for å forsvare seg mot keiser Karl V., svogeren til Christian II. Kristoffer var admiral [1972]
1543 Christoffer Trondsson var en av underanførerne da Christian III ville våge et storstilt angrep på Nederland og sendte avsted en flåte på 40 skib med 10.000 mann, men uvær splittet flåten; toktet hadde likevel gunstige følger, det hindret nemlig et planlagt angrep på Norge. Krigen virket ødeleggende på begge de krigførende parter. [1935]
1544 Det ble fred, og Kristoffer Rustung fikk Ebenholdt Kloster i Sjelland i forelegning, og i tillegg fikk han flere gårder i Norge. [1972]
1563-70 var til sjøs i sjuårskrigen 1563-70 [1972]
1563-70 I løpet av 7 årskrigen ble det utkjempet mange veldige sjøslag, med seier snart for svenskene, snart for danskene, men stort sett var den danske flåte sterkest. Nordmennene gjorde sin innsats i sjøkrigen vesentlig som matroser på flåten; adskillige utmerket sig som kapteiner, men bare én nordmann, Christoffer Trondsson, hadde en lederstilling ved siden av de danske høiadelige kommandører. [1935]
1563 Da den nordiske syvårskrig brøt ut, kjempet han til sjøs ved Øland 1563 og undsatte Trondhjem i 1564. [1974]
1565 Død [1950]
1565 Kristofer Trondssøns enke, fru Karen, vendte etter sin manns død og etter mange års opphold i Danmark, tilbake til Norge med sine syv døtre, hvorav seks i løpet av kort tid ble gift med adelsmenn i Søndhordland og Hardanger. De ble stammødre for flere kjente ætter [Willy]
1.2.1. Enno Brandrøk (Trondsson Rustung)
1538 født Enno Brandrøk, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [Willy]
1538 Enno var Kristofer Trondssøns eneste sønn, og var født under farens opphold i Holland, visstnok i året 1538, og farens gode venn, grev Henno av Ost Friesland stod fadder på ham. [1974]
0000 Enno var en sønn av Christoffer Trondsson, og hadde fra sin tidlige ungdom streifet rundt i Europa som landsknekt og tjent mange herrer. [1935]
0000 gikk i sin ungdom i utenlandsk krigstjeneste [1950]
0000 Det meste av sin barndom levet han i Danmark, hvor faren i 1542 ble admiral. [1974]
1550 kom i en alder av 12 år til kurfyrst Morits av Sachsen for å få den for en adelsmann fornødne oppdragelse [1974]
1553 9. juli, deltok i slaget på Lüneburgerhede, hvor hans herre falt. Selv ble han tatt til fange, men kom fri året etter. [1974]
0000 Enno Brandrøk begynte som offiser. [1972]
0000 etter først å ha kjempet i Ungarn mot tyrkerne gikk han i spansk tjeneste. [1974]
1557 10. august, og var med i slaget ved St.Quentin 10. august 1557 mot franskmennene. [1974]
1559 var han i Danmark og deltok i felttoget i Holsten mot ditmarskene. [1974]
156X var en tid i England og Skottland. [1974]
1563 Under syvårskrigen engang kom Enno til Norge. [1935]
1563 kom til Norge under sjuårskrigen, men reiste til Sverige og fortalte Erik XIV at det i Norge rådde alm. forbitrelse mot Danmark, og like etter hans fratrede for kongen gjorde svenskene innfall på Østlandet (1567). Siden falt han i unåde hos kong Erik, ble fengslet. [1950]
1563 Da den nordiske syvårskrig brøt ut, var han som tysk lanseknekt med i danskenes innfall i Sverige og kjempet tillands, mens faren på samme tid kjempet til sjøs ved Øland 1563 og undsatte Trondhjem i 1564. [1974]
1566 kom først til Norge i 1566 antakelig for å besøke sin mor og sine søstre, idet det neppe var hans mening å slå seg til ro her. [1974]
1567 januar, drog han til Sverige for å utvikle for kong Erik XIV det som efter hans mening  var den norske adels program. Han gjorde seg til talsmann for den norskfødte adel, sa at den hadde gitt ham i oppdrag å forhandle med svenskekongen, nevnte en rekke navn på mektige slektninger og hadde med seg sitt søskenbarn Jon Laurentsson som et pant på sin troverdighet. Samtidig med det svenske  innfall i Norge 1567 blev Jon sendt med brev til adelen og Norges stender fra Enno og den svenske kong Erik XIV. Enno oppfordret adelen til å avryste det danske åk og drepe "så mange juter man kan overkomme", og han endte med de ord: "Dette vårt foretagende er kristelig og ærlig, og oss bør at hjelpe vårt fedreland ut av den elendighet, tyranni og betrykk som de norske haver overgått ved jutens regimente over oss, og vi kunde aldri bedre legenhet få dertil enn nu er for hånden.". Flere av de menn som mottok Ennos brev i  Bergenhus len, gikk til Erik Rosenkrantz og bedyret sin uskyld, mens Jon Laurentsson måtte bøte 100 dalar for at han hadde vært delaktig i denne forbryterske handel. [1935]
1568 kom på frifot ved tronforandringen. Da han deretter  gjorde seg skyldig i stort tyveri hos kong Karl, måtte han flykte. [1950]
0000 endte som landeveisrøver i Tyskland. Siste varpet hans var å skyte medhjelperen sin etter at de hadde drept og røvet en kjøpmann fra Danzig. [1972]
1571 begikk to mord og ble til slutt henrettet i Tyskland 1571. [1950]
1571 henrettet i Tyskland [1972]
1.2.2. Anna Trondsdtr Rustung
0000 født Anna Trondsdtr Rustung, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [Willy]
0000 oppvokst i Danmark.
0000 Kristoffers døtre kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. De eldste kan være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet i Holland, Tyskland og Danmark. [1972]
1560 forlovet eller g.m. den skotske jarlen James  Hepburn av Bothwell [1972]
1560 trolig forlovet med jarlen av Bothwell, og lot seg bortføre av ham mot løfte om ekteskap, men han forlot henne. [1950]
0000 var forlovet (noen mener gift) med den skotske jarlen James Hepburn av Bothwell. Han var som ung admiral på besøk hos sin eldre kollega i Danmark, og da han reiste fikk han Anna med seg. Men etter å ha brukt opp pengene hennes, forlot han henne i Holland. [1972]
0000 Anna, "skottefruen", var tidligere blitt gift med James Hepburn, jarl av Bothwell, som dog forlot henne og senere ektet dronningen av Skottland, Maria Stuart. [1974]
0000 Anna giftet seg ikke etter dette. [1972]
1565 reiste for å besøke skotske dronning Maria Stewart [1974]
0000 var i Skotland senere, og var trolig en tid ved hoffet til skotske dronning Maria Stuart. Hun hadde tilnavnet "skottefrua", og det ser ikke ut til å ha vært brukt i nedsettende betydning. [1972]
1565 i Bergen som gjest i Trond Benkestok's datters bryllup [1972]
1567 Stevnet Jarlen av Bothwell som kom til Bergen som fange, og oppnådde skadeserstatning for hans brudte ekteskapsløfte. [1950]
>1607 døde [1950]
1.2.3. Margreta Trondsdtr Rustung
0000 født Margreta Trondsdtr Rustung, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [Willy]
0000 Kristoffers døtre kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. De eldste kan være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet i Holland, Tyskland og Danmark. [1972]
1565 reiste etter sin fars død og etter mange års opphold i Danmark, tilbake til Norge [Willy]
0000 g1m lagmann Jørgen Pederson Staur. [1972]
0000 g1m den danske adelsmann Jørgen Pederssøn Staur, som snart etter døde [1974]
0000 g2m Amund Lauritsson Dal skrevet til Sandvik og Malkenes, som tilhørte den Dal (Slede) ætta som grenet seg fra Valo i Sunnhordland og eide Sandvik, Seim og Kjerland m.fl. gårder i Kvinnherad. [1972]
0000 g2m Amund Lauritssøn Dall til Sandviken i Kvinnherred, brorsønn til Gaute Ivarssøn Dall på Valen. [1974]
1578 Hun er nevnt etter Anna i skiftebrevet etter faren. [1972]
Dal
1.2.4. Magdalena Trondsdtr Rustung
1530 født Magdalena, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [WWW]
0000 Kristoffers døtre kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. De eldste kan være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet i Holland, Tyskland og Danmark. [1972]
1565 reiste etter sin fars død og etter mange års opphold i Danmark, tilbake til Norge [Willy]
0000 gm Erik Orm på Vatna på Stord [1972]
0000 gm Erik Erikssøn Orm til Vatne og Valvatne på Stord [1974]
Orm
1.2.5. Dorette (Dortea) Trondsdtr Rustung
0000 født Dortea, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [Willy]
0000 Kristoffers døtre kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. De eldste kan være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet i Holland, Tyskland og Danmark. [1972]
1565 reiste etter sin fars død og etter mange års opphold i Danmark, tilbake til Norge [Willy]
1565 reiste hun med søsteren Anna til Skottland, og giftet seg etter sigende senere med dronning Maria Stewarts uekte halvbror, James Stuart [1974]
0000 gm skotten John Stuard fra Shetland. Prof. Ludvig Daae mente at han kunne være sønn av skottekongen Jakob V. Stuart eller Stewardnavnet finnes i kirkebøkene i Kvinnherad, men kan også ha kommet inn med andre skotter. [1972]
0000 De tok senere opphold på gården Stene i  Steinsdalen [1974]
1.2.6. Kristina Trondsdtr Rustung
1520 født Kristina, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [WWW]
0000 født Kristina Rustung, av sjøkrigeren Kristofer Trondson Rustung på Seim i Kvinnherad. [1954]
0000 Kristoffers døtre kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. De eldste kan være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet i Holland, Tyskland og Danmark. [1972]
1565 reiste etter sin fars død og etter mange års opphold i Danmark, tilbake til Norge [ Willy]
0000 Enkelte mener at hun var 2. kona til Torbjørn Olavson Sandvin, lensmann i Kvam 1564. [1972]
0000 gm Torbjørn Olson Sandvin, lensmann i Jondal 1564, som var dattersønn til Peter Nilsson på Torsnes og bodde på Sandvin i Kvam. Torbjørn var visst også en høyættet mann på farssiden, men vi kjenner ikke ætten hans sikkert. Han var en stor jordeier, i live i 1577. [1954]
0000 gm Torbjørn Olvasson Sandvin [WWW]
0000 gm Torbjørn  Olavssøn på Sandven, som først var gm en datter av Peder Nilssøn på Torsnes [1974]
0000 Kristina Johannesdtr Norheim, d.1678, var datterdatter av Torbjørn Olson Sandvin og Kristina Rustung. Ca 1618 g.m. Lars Halldorson   (ca 1585-1640) på Vik i Jondal. Med Kristina arvet Lars større parter i Norheim, Århus, Tveit (Kinsarvik) og Røyso (Eidfjord), men tapte i 1618 en sak om åsetesretten til Norheim. Han drev sagbruk og handlet mye med skottene i 1620 årene. [1954]
0000 Andre mener Kristina var g.m. futen Torbjørn Olavsson, som bodde på Nes. [1972]
0000 trolig gm Futen Torbjørn Olavson, som budde på Nes 1563. Han rømte  landet etter å ha gjort underslag. [1972]
1594 død [WWW]
1.2.7. Maren (Marine) Trondsdtr Rustung
0000 født Marine, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [Willy]
0000 Kristoffers døtre kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. De eldste kan være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet i Holland, Tyskland og Danmark. [1972]
1565 reiste etter sin fars død og etter mange års opphold i Danmark, tilbake til Norge [Willy]
0000 gm Olav Jonsson Teiste. Olavs far, Jon fra Kroken i Hafslo, var sammen med Kristoffer Rustung på sjøferdene hans. Det står skrevet i skiftebrevet at Olav Teiste fikk gården Bjelland i Husnes med Maren, mens andre har hevdet at Bjelland hadde tilhørt Teisteætten før også. [1972]
1570 Maren holdt sitt bryllup i Saltøydegården i Bergen med Olav Jonssøn Teiste, som med henne fikk gården Bjelland i Husnes. [1974]
0000 barn: Hans Olavsson Teiste, var fut i Sunnhordland på slutten av 1500 tallet. Han flyttet senere til Lista. [1972]
1.2.8. Else Tronds Rustung
0000 født Else, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [Willy]
0000 Kristoffers døtre kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. De eldste kan være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet i Holland, Tyskland og Danmark. [1972]
1578 er nevnt sist i skiftebrevet etter faren (ved mannen sin, Jon Haar). Hun er den som er oftest nevnt i de gamle kildene. [1972]
1565 reiste etter sin fars død og etter mange års opphold i Danmark, tilbake til Norge [Willy]
0000 g1m Jon Haar. Fra 1. ekteskapet hadde Else gården Gjersvik på Tysnes, hvor de iblant bodde. [1972]
0000 g1m Jon Haar  d.e. til Gjersvik (d.ca.1568) [1974]
0000 g2m Axel Fridag, lagmann i Bergen. [1972]
>1568 g2m Aksel Fridrikssøn Fridag (d.ca.1585)  [1974]
1585/1590 g3m Anders Mowat fra Shetland. De eide og bodde på gården Hovland på Tysnes, men har bodd andre steder også. [1972]
>1585 g3m den rike skotte Anders Mouatt til Hovland på Tysnes. [1974]
0000 På sine gamle dager, etter at  Else var blitt enke for tredje gang, ser det ut til at hun bodde på Seim. [1972]
1625 levde ennå i 1625 [1974]
Haar


Del 3 - JORDEGODS
Jordeiendommer som var i slektens eie.


Del 4 - ETTERKOMMERE
Eventuelle momenter og etterspill som ikke framgår av Del 2, eller rene slektsrekker med nøkkelopplysninger om etterkommere. Registrer din forbindelse med en av etterkommerne i del 2, se info her.

-
 



Del 5 - LITTERATUR OG KILDER
Personen som har oppgitt litteratur/kilde disponerer ikke nødvendigvis boken og har dermed heller ikke invitert til at andre kan ta kontakt for oppslag og søk. Det er selvsagt lov å ta kontakt likevel:) Slike tjenester tilbys derimot av Slektsbiblioteket

1933 - "Den yngre Galtung"
Registrert av Willy

1935 -  ADet norske folks liv og historie, bind IV
Registrert av Willy

1950 -  Aschehougs Konversasjonsleksikon, bind XIII
Registrert av Willy

1954 - "Jondal i gamal og ny tid"
Registrert av Willy

1972 Kvinnherad 1, bygdesoga
Registrert av Willy

1974 -  xx: "Galtungslekten i fortid og nutid"
Registrert av Willy

 

 [TOPPEN AV SIDEN]