|
6.
Våpen
- - -
Har du opplysninger eller
illustrasjon som passer her? Send mail fra øverst på siden....
7.
Kontakter
Slektsforskere som er interessert
i eller har opplysninger om denne slekten:
Willy
Arne
Tjelle
8.
Lenker
- - -
Har du opplysninger som
passer her? Send mail fra øverst på siden....
|
|
VIKTIG: Bruk disse sidene
kritisk, de kan inneholde feil eller utdatert informasjon.
Fint om du bidrar med nye
opplysninger hvis du finner feil. [Om
prosjektet]
|
Bli med og samle opplysninger
om denne slekten! Med utgangspunkt i slektsbånd, årsdaterte
hendelser samt opplysninger om jordegods, vil denne siden etterhvert tegne
et spennende bilde av slekten. Bidra med fakta, eller kontakt andre som
jobber med denne slekten.
Del 1 - BAKGRUNN
Slektens opprinnelse.
Rustung, et navn som våre
historikere og genealoger har tillagt en norsk adelsslekt. De mest kjente
navn som har tilhørt denne slekten, var Kristofer Trondsen (d.1565)
til Sem og hans to barn Anna Kristoffersdtr og Enno Brandrøk. [1950]
Del 2 - SLEKTEN
0.
Sigurd Rustung |
0000 født,
av ? og ?
0000 Levde omkring slutten
av 1400-tallet [Willy]
Sigurd budde på Seim
i Kvinnherad ikr. slutten av 1400-talet [WWW]
0000 barn: Trond
Siggurdsson Rustung [Willy] |
|
1.
Trond Siggurdsson Rustung til Semb |
|
0000 født,
Trond Siggurdsson Rustung, av Sigurd Rustung og ? [Willy]
<1490 gm Karen Kold til
Nessa [Willy]
<1495 barn: Magdalena
Rustung [Willy]
<1490 barn: Christoffer
Trondsson Rustung [Willy]
1500 nevnt?
[Willy]
<1519 død [1974] |
|
|
1.1.
Magdalena Rustung |
|
|
<1495 født
Magdalena, av Trond Siggurdsson Rustung og Karen Kold Nessa
[Willy]
0000 gm Laurits Johanneson
på Valen (f.1500?) av Losna-ætten [Willy]
Losna
|
|
|
1.2.
Christoffer Trondsson Rustung |
|
|
1490 født
omkring 1490, Christoffer, av Trond Siggurdsson Seim og Karen Kold til
Nes i Ryfylke
[1972]
0000 gm Karen Skanke, datter
av domprost Knut Pedersen Skanke i Trondheim [1972]
0000 gm Karen Knutsdtr Schancke
f.1500, Trondheim.
[WWW]
0000 gm Karina Knutsdatter
Schanke [WWW]
0000 barn: Anna
Trondsdtr Rustung [Willy]
0000 barn: Margreta
Trondsdtr Rustung [Willy]
0000 barn: Dorette
(Dortea) Trondsdtr Rustung [Willy]
1520 barn: Kristina
Trondsdtr Rustung [WWW]
1527 var erkebiskop Olav
Engelbriktsons flåtesjef, røvet adskillige hollandske og skotske
handelsskip, som klagde til kongen.
[201100 1935 Det norske
folks liv og historie bnd 4,s.88 Willy]
1527 Sommeren, hadde erkebiskop
Olav Engelbriktsons flåtesjef, Christoffer Trondsson Rustung, tilføid
hollandske og skotske kjøpmenn adskillig skade så de fremførte
truende klager for kongen. [1935]
1530 barn: Magdalena
Trondsdtr Rustung[WWW]
0000 barn: Maren
(Marine) Trondsdtr Rustung [Willy]
0000 barn: Else
Tronds Rustung [Willy]
0000 Kristoffers døtre
kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. (Faren kalte
seg heller ikke Rustung selv, men Trondsen, Trundsen el.l.). De eldste
kan være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet
i Holland, Tyskland og Danmark. [1972]
0000 Seim i Kvinnherad var
hjemstedet til Kristoffer Rustung [1972]
153X Skipsoffiser for noen
skip som erkebisp Olav Engelbrigtsson hadde utrustet for å holde
unna sjørøvere, som det kunne være mye av fra tid til
annen langs kysten. Det kom klager på ham med krav om vederlag fordi
han hadde røvet skotske og hollandske handelskip. Vincents Lunge,
som da var lensherre på Bergenhus, så ikke med blide øyne
på forviklingene som Kristoffer Rustung skapte, og disse to ble mer
uforsonelige etterhvert som striden mellom Olav Engelbrigtsson og Vincents
Lunge tilspisset seg.
[1972]
0000 Christopher Trondsen
var fribytter, admiral [Willy]
1536 drepe Vincents Lunge
i Trondheim. Røvet deretter eiendommen hans på Austråt,
hvor svigermoren hans, fru
Inger, bodde [1972]
1536 erkebisp Olav Engelbrigtsson
lot Kristoffer Rustung drepe Vincents Lunge i Trondheim. Etterpå
røvet de Lunges eiendom på Austråt, hvor svigermoren
hans, fru Inger, bodde.
[1972]
1536 januar, det som hendte
i Trondheim var et åpent opprør som betydde brudd mellom kongen
og erkebisp Olav Engelbriktson. På vegne av erkebispen forhandlet
Christoffer Trondson med Bergens Borgerskap og Eske Billes vikar som befalingsmann
på festningen, Tord Rod, og fikk sluttet en fordelaktig overenskomst,
men ble sveket og fanget. [1935]
1536 Kristoffer Rustung
ble fanget i Bergen, og hadde ikke Olav Engelbrigtsson hatt Eske Bille
i fangenskap, hadde det kanskje vært slutt på Kristoffers karriere.
Nå ble de to byttet. [1972]
1536 Våren: Straks
Eske Bille kom til Bergen, skulle Christoffer Trondsson frigis, og det
skjedde, for Eske Bille var en hederlig mann i denne slyngeltid. Erkebisp
Olav Engelbriktson på sin side erklærte at straks han fikk
Christian III's amnesti for sig og sine tilhengere, vilde han velge ham
til Norges konge og få dette valg bragt formelt i orden på
en almindelig herredag. [1935]
1537 Da den siste erkebispen
rømte landet var Kristoffer Rustung fører for den vesle flåten
hans som hadde kurs for Holland. [1972]
1537 fører for eks-erkebiskop
Olav Engelbriktsons den vesle flåten hans som hadde kurs for Holland
[1972]
1538 barn: Enno
Brandrøk (Trondsson Rustung) [Willy]
0000 Opererte som sjørøver
fra nederlandske og frisiske havner [1972]
153X Utrustet med kaperbrev
fra Grev Friedrich av Pfalz, svigersønn til Christian II, drev Kristoffer
ei tid med sjørøving fra nederlandske og frisiske havner.
Han var oppunder norskekysten noen ganger, og røvet bl.a. Utstein
kloster og bispegården i Stavanger.
[1972]
0000 Røvet bl.a.
Utstein kloster og Stavanger Bispegård [1972]
1542/43 var nå blitt
over 50 år, og nærmet seg kong Christian III gjennom sine adelige
venner, da kongen var i beite for sjøoffiserer for å forsvare
seg mot keiser Karl V., svogeren til Christian II. Kristoffer var admiral
[1972]
1543 Christoffer Trondsson
var en av underanførerne da Christian III ville våge et storstilt
angrep på Nederland og sendte avsted en flåte på 40 skib
med 10.000 mann, men uvær splittet flåten; toktet hadde likevel
gunstige følger, det hindret nemlig et planlagt angrep på
Norge. Krigen virket ødeleggende på begge de krigførende
parter. [1935]
1544 Det ble fred, og Kristoffer
Rustung fikk Ebenholdt Kloster i Sjelland i forelegning, og i tillegg fikk
han flere gårder i Norge. [1972]
1563-70 var til sjøs
i sjuårskrigen 1563-70 [1972]
1563-70 I løpet av
7 årskrigen ble det utkjempet mange veldige sjøslag, med seier
snart for svenskene, snart for danskene, men stort sett var den danske
flåte sterkest. Nordmennene gjorde sin innsats i sjøkrigen
vesentlig som matroser på flåten; adskillige utmerket sig som
kapteiner, men bare én nordmann, Christoffer Trondsson, hadde en
lederstilling ved siden av de danske høiadelige kommandører.
[1935]
1563 Da den nordiske syvårskrig
brøt ut, kjempet han til sjøs ved Øland 1563 og undsatte
Trondhjem i 1564. [1974]
1565 Død [1950]
1565 Kristofer Trondssøns
enke, fru Karen, vendte etter sin manns død og etter mange års
opphold i Danmark, tilbake til Norge med sine syv døtre, hvorav
seks i løpet av kort tid ble gift med adelsmenn i Søndhordland
og Hardanger. De ble stammødre for flere kjente ætter [Willy] |
|
|
|
1.2.1.
Enno Brandrøk (Trondsson Rustung) |
|
|
|
1538 født
Enno Brandrøk, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke
[Willy]
1538 Enno var Kristofer
Trondssøns eneste sønn, og var født under farens opphold
i Holland, visstnok i året 1538, og farens gode venn, grev Henno
av Ost Friesland stod fadder på ham. [1974]
0000 Enno var en sønn
av Christoffer Trondsson, og hadde fra sin tidlige ungdom streifet rundt
i Europa som landsknekt og tjent mange herrer. [1935]
0000 gikk i sin ungdom i
utenlandsk krigstjeneste
[1950]
0000 Det meste av sin barndom
levet han i Danmark, hvor faren i 1542 ble admiral. [1974]
1550 kom i en alder av 12
år til kurfyrst Morits av Sachsen for å få den for en
adelsmann fornødne oppdragelse
[1974]
1553 9. juli, deltok i slaget
på Lüneburgerhede, hvor hans herre falt. Selv ble han tatt til
fange, men kom fri året etter. [1974]
0000 Enno Brandrøk
begynte som offiser. [1972]
0000 etter først
å ha kjempet i Ungarn mot tyrkerne gikk han i spansk tjeneste. [1974]
1557 10. august, og var
med i slaget ved St.Quentin 10. august 1557 mot franskmennene. [1974]
1559 var han i Danmark og
deltok i felttoget i Holsten mot ditmarskene. [1974]
156X var en tid i England
og Skottland. [1974]
1563 Under syvårskrigen
engang kom Enno til Norge. [1935]
1563 kom til Norge under
sjuårskrigen, men reiste til Sverige og fortalte Erik XIV at det
i Norge rådde alm. forbitrelse mot Danmark, og like etter hans fratrede
for kongen gjorde svenskene innfall på Østlandet (1567). Siden
falt han i unåde hos kong Erik, ble fengslet. [1950]
1563 Da den nordiske syvårskrig
brøt ut, var han som tysk lanseknekt med i danskenes innfall i Sverige
og kjempet tillands, mens faren på samme tid kjempet til sjøs
ved Øland 1563 og undsatte Trondhjem i 1564. [1974]
1566 kom først til
Norge i 1566 antakelig for å besøke sin mor og sine søstre,
idet det neppe var hans mening å slå seg til ro her. [1974]
1567 januar, drog han til
Sverige for å utvikle for kong Erik XIV det som efter hans mening
var den norske adels program. Han gjorde seg til talsmann for den norskfødte
adel, sa at den hadde gitt ham i oppdrag å forhandle med svenskekongen,
nevnte en rekke navn på mektige slektninger og hadde med seg sitt
søskenbarn Jon Laurentsson som et pant på sin troverdighet.
Samtidig med det svenske innfall i Norge 1567 blev Jon sendt med
brev til adelen og Norges stender fra Enno og den svenske kong Erik XIV.
Enno oppfordret adelen til å avryste det danske åk og drepe
"så mange juter man kan overkomme", og han endte med de ord: "Dette
vårt foretagende er kristelig og ærlig, og oss bør at
hjelpe vårt fedreland ut av den elendighet, tyranni og betrykk som
de norske haver overgått ved jutens regimente over oss, og vi kunde
aldri bedre legenhet få dertil enn nu er for hånden.". Flere
av de menn som mottok Ennos brev i Bergenhus len, gikk til Erik Rosenkrantz
og bedyret sin uskyld, mens Jon Laurentsson måtte bøte 100
dalar for at han hadde vært delaktig i denne forbryterske handel.
[1935]
1568 kom på frifot
ved tronforandringen. Da han deretter gjorde seg skyldig i stort
tyveri hos kong Karl, måtte han flykte. [1950]
0000 endte som landeveisrøver
i Tyskland. Siste varpet hans var å skyte medhjelperen sin etter
at de hadde drept og røvet en kjøpmann fra Danzig. [1972]
1571 begikk to mord og ble
til slutt henrettet i Tyskland 1571. [1950]
1571 henrettet i Tyskland
[1972] |
|
|
|
1.2.2.
Anna Trondsdtr Rustung |
|
|
|
0000 født
Anna Trondsdtr Rustung, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke
[Willy]
0000 oppvokst i Danmark.
0000 Kristoffers døtre
kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. De eldste kan
være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet
i Holland, Tyskland og Danmark. [1972]
1560 forlovet eller g.m.
den skotske jarlen James Hepburn av Bothwell [1972]
1560 trolig forlovet med
jarlen av Bothwell, og lot seg bortføre av ham mot løfte
om ekteskap, men han forlot henne. [1950]
0000 var forlovet (noen
mener gift) med den skotske jarlen James Hepburn av Bothwell. Han var som
ung admiral på besøk hos sin eldre kollega i Danmark, og da
han reiste fikk han Anna med seg. Men etter å ha brukt opp pengene
hennes, forlot han henne i Holland.
[1972]
0000 Anna, "skottefruen",
var tidligere blitt gift med James Hepburn, jarl av Bothwell, som dog forlot
henne og senere ektet dronningen av Skottland, Maria Stuart. [1974]
0000 Anna giftet seg ikke
etter dette. [1972]
1565 reiste for å
besøke skotske dronning Maria Stewart [1974]
0000 var i Skotland senere,
og var trolig en tid ved hoffet til skotske dronning Maria Stuart. Hun
hadde tilnavnet "skottefrua", og det ser ikke ut til å ha vært
brukt i nedsettende betydning. [1972]
1565 i Bergen som gjest
i Trond Benkestok's datters bryllup [1972]
1567 Stevnet Jarlen av Bothwell
som kom til Bergen som fange, og oppnådde skadeserstatning for hans
brudte ekteskapsløfte.
[1950]
>1607 døde [1950] |
|
|
|
1.2.3.
Margreta Trondsdtr Rustung |
|
|
|
0000 født
Margreta Trondsdtr Rustung, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke
[Willy]
0000 Kristoffers døtre
kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. De eldste kan
være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet
i Holland, Tyskland og Danmark.
[1972]
1565 reiste etter sin fars
død og etter mange års opphold i Danmark, tilbake til Norge
[Willy]
0000 g1m lagmann Jørgen
Pederson Staur. [1972]
0000 g1m den danske adelsmann
Jørgen Pederssøn Staur, som snart etter døde [1974]
0000 g2m Amund Lauritsson
Dal skrevet til Sandvik og Malkenes, som tilhørte den Dal (Slede)
ætta som grenet seg fra Valo i Sunnhordland og eide Sandvik, Seim
og Kjerland m.fl. gårder i Kvinnherad. [1972]
0000 g2m Amund Lauritssøn
Dall til Sandviken i Kvinnherred, brorsønn til Gaute Ivarssøn
Dall på Valen. [1974]
1578 Hun er nevnt etter
Anna i skiftebrevet etter faren. [1972]
Dal
|
|
|
|
1.2.4.
Magdalena Trondsdtr Rustung |
|
|
|
1530 født
Magdalena, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [WWW]
0000 Kristoffers døtre
kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. De eldste kan
være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet
i Holland, Tyskland og Danmark. [1972]
1565 reiste etter sin fars
død og etter mange års opphold i Danmark, tilbake til Norge
[Willy]
0000 gm Erik Orm på
Vatna på Stord [1972]
0000 gm Erik Erikssøn
Orm til Vatne og Valvatne på Stord [1974]
Orm
|
|
|
|
1.2.5.
Dorette (Dortea) Trondsdtr Rustung |
|
|
|
0000 født
Dortea, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [Willy]
0000 Kristoffers døtre
kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. De eldste kan
være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet
i Holland, Tyskland og Danmark.
[1972]
1565 reiste etter sin fars
død og etter mange års opphold i Danmark, tilbake til Norge
[Willy]
1565 reiste hun med søsteren
Anna til Skottland, og giftet seg etter sigende senere med dronning Maria
Stewarts uekte halvbror, James Stuart [1974]
0000 gm skotten John Stuard
fra Shetland. Prof. Ludvig Daae mente at han kunne være sønn
av skottekongen Jakob V. Stuart eller Stewardnavnet finnes i kirkebøkene
i Kvinnherad, men kan også ha kommet inn med andre skotter. [1972]
0000 De tok senere opphold
på gården Stene i Steinsdalen [1974] |
|
|
|
1.2.6.
Kristina Trondsdtr Rustung |
|
|
|
1520 født
Kristina, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke
[WWW]
0000 født Kristina
Rustung, av sjøkrigeren Kristofer Trondson Rustung på Seim
i Kvinnherad. [1954]
0000 Kristoffers døtre
kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. De eldste kan
være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet
i Holland, Tyskland og Danmark.
[1972]
1565 reiste etter sin fars
død og etter mange års opphold i Danmark, tilbake til Norge
[
Willy]
0000 Enkelte mener at hun
var 2. kona til Torbjørn Olavson Sandvin, lensmann i Kvam 1564.
[1972]
0000 gm Torbjørn
Olson Sandvin, lensmann i Jondal 1564, som var dattersønn til Peter
Nilsson på Torsnes og bodde på Sandvin i Kvam. Torbjørn
var visst også en høyættet mann på farssiden,
men vi kjenner ikke ætten hans sikkert. Han var en stor jordeier,
i live i 1577. [1954]
0000 gm Torbjørn
Olvasson Sandvin [WWW]
0000 gm Torbjørn
Olavssøn på Sandven, som først var gm en datter av
Peder Nilssøn på Torsnes [1974]
0000 Kristina Johannesdtr
Norheim, d.1678, var datterdatter av Torbjørn Olson Sandvin og Kristina
Rustung. Ca 1618 g.m. Lars Halldorson (ca 1585-1640) på
Vik i Jondal. Med Kristina arvet Lars større parter i Norheim, Århus,
Tveit (Kinsarvik) og Røyso (Eidfjord), men tapte i 1618 en sak om
åsetesretten til Norheim. Han drev sagbruk og handlet mye med skottene
i 1620 årene. [1954]
0000 Andre mener Kristina
var g.m. futen Torbjørn Olavsson, som bodde på Nes. [1972]
0000 trolig gm Futen Torbjørn
Olavson, som budde på Nes 1563. Han rømte landet etter
å ha gjort underslag. [1972]
1594 død [WWW] |
|
|
|
1.2.7.
Maren (Marine) Trondsdtr Rustung |
|
|
|
0000 født
Marine, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [Willy]
0000 Kristoffers døtre
kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. De eldste kan
være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet
i Holland, Tyskland og Danmark.
[1972]
1565 reiste etter sin fars
død og etter mange års opphold i Danmark, tilbake til Norge
[Willy]
0000 gm Olav Jonsson Teiste.
Olavs far, Jon fra Kroken i Hafslo, var sammen med Kristoffer Rustung på
sjøferdene hans. Det står skrevet i skiftebrevet at Olav Teiste
fikk gården Bjelland i Husnes med Maren, mens andre har hevdet at
Bjelland hadde tilhørt Teisteætten før også.
[1972]
1570 Maren holdt sitt bryllup
i Saltøydegården i Bergen med Olav Jonssøn Teiste,
som med henne fikk gården Bjelland i Husnes.
[1974]
0000 barn: Hans Olavsson
Teiste, var fut i Sunnhordland på slutten av 1500 tallet. Han
flyttet senere til Lista. [1972] |
|
|
|
1.2.8.
Else Tronds Rustung |
|
|
|
0000 født
Else, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [Willy]
0000 Kristoffers døtre
kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. De eldste kan
være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet
i Holland, Tyskland og Danmark.
[1972]
1578 er nevnt sist i skiftebrevet
etter faren (ved mannen sin, Jon Haar). Hun er den som er oftest nevnt
i de gamle kildene.
[1972]
1565 reiste etter sin fars
død og etter mange års opphold i Danmark, tilbake til Norge
[Willy]
0000 g1m Jon Haar. Fra 1.
ekteskapet hadde Else gården Gjersvik på Tysnes, hvor de iblant
bodde. [1972]
0000 g1m Jon Haar
d.e. til Gjersvik (d.ca.1568) [1974]
0000 g2m Axel Fridag, lagmann
i Bergen. [1972]
>1568 g2m Aksel Fridrikssøn
Fridag (d.ca.1585) [1974]
1585/1590 g3m Anders Mowat
fra Shetland. De eide og bodde på gården Hovland på Tysnes,
men har bodd andre steder også. [1972]
>1585 g3m den rike skotte
Anders Mouatt til Hovland på Tysnes. [1974]
0000 På sine gamle
dager, etter at Else var blitt enke for tredje gang, ser det ut til
at hun bodde på Seim. [1972]
1625 levde ennå i
1625 [1974]
Haar
|
|
|
|
|
|
Del 3 - JORDEGODS
Jordeiendommer som var i
slektens eie.
Del 4 - ETTERKOMMERE
Eventuelle momenter og etterspill
som ikke framgår av Del 2, eller rene slektsrekker med nøkkelopplysninger
om etterkommere. Registrer
din forbindelse med en av etterkommerne i del 2, se info her.
-
Del 5 - LITTERATUR OG KILDER
Personen som har oppgitt
litteratur/kilde disponerer ikke nødvendigvis boken og har dermed
heller ikke invitert til at andre kan ta kontakt for oppslag og søk.
Det er selvsagt lov å ta kontakt likevel:) Slike tjenester tilbys
derimot av Slektsbiblioteket.
1933
- "Den yngre Galtung"
Registrert av Willy
1935
- ADet norske folks liv og historie, bind IV
Registrert av Willy
1950
- Aschehougs Konversasjonsleksikon, bind XIII
Registrert av Willy
1954
- "Jondal i gamal og ny tid"
Registrert av Willy
1972
Kvinnherad 1, bygdesoga
Registrert av Willy
1974
- xx: "Galtungslekten i fortid og nutid"
Registrert av Willy
|