Alle slektsgranskere vil før eller siden intervjue slektninger for å samle så mange opplysninger som mulig om slekten. For å få mest mulig ut av samtalen er det en rekke ting du bør tenke på før du setter igang.

Av Willy Kringeland, publisert 25.11.2001

Flere temaartikler
 

Ta også kontakt med fjerne slektninger som du kanskje aldri har sett. Årene går fortere enn du tror, og plutselig er de ikke der lenger. Dersom du kontakter "fremmede" slektninger må du huske at også du er en fremmed for dem. Det er slett ikke sikkert at de er like interessert som det du er, eller kanskje har de ikke tid akkurat når du ringer. 

Det viser seg ofte at det er lurt å først etablere kontakt ved å presentere seg og fortelle litt om hobbyen, og så la det gå et par uker før man tar kontakt igjen. Da gir du den du kontakter anledning til å komme på ting i sitt eget tempo, og du vekker kanskje interesse, noe du vil se fruktene av neste gang du tar kontakt for eventuelt å avtale et intervju. En person som i utgangspunktet virker uinteressert vil noen ganger endre oppfatning, og gleder seg kanskje til og med til at du tar kontakt igjen. La deg ikke stoppe av at en person som er positiv mener at hun/han ikke har noe å bidra med; det kan bli en svært nyttig samtale likevel. 

Forberedelser

Forbered deg godt før intervjuet, det gjør det ryddigere for deg når du skal renskrive opplysningene, men det gjør det også lettere for den du prater med. Det er dessuten ikke sikkert at du får muligheten til å gjenta møtet. Kanskje er du selv litt nervøs (les: spent) foran møtet, og da vil alt gli lettere hvis du er godt forberedt. Også intervjuobjektet vil slappe mer av hvis han/hun forstår at du har kontroll over regien.

Hvis intervjuobjektet ditt kan bidra med opplysninger om svært mange deler av slekten, vil det være lurt å ta dette i flere omganger. Særlig for eldre mennesker vil en times intens samtale være tilstrekkelig. Presser du på, vil du i verste fall kvele intervjuobjektets entusiasme for prosjektet ditt.

Uten en plan for samtalen vil du fort kunne miste oversikten, og samtalen kan i verste fall bli relativt rotete og mindre nyttig for deg. Skriv gjerne opp noen tilleggsspørsmål på forhånd, selv om du kanskje ikke bruker dem, kan det være greit å ha dem i bakhånd dersom samtalen ikke flyter så greit som du håper, eller at dere blir ferdige med det obligatoriske og har tid til flere spørsmål.

Jeg anbefaler bruk av digital opptaker. En sånn spiller koster litt mer enn en vanlig kassett-diktafon, men det blir utrolig mye enklere å bearbeide opptaket etterpå. Lyden blir god forutsatt god mikrofon (jeg har brukt billig studio mikrofon/mygg med godt resultat).

Hvis du skal bruke teknisk utstyr for opptak av samtalen, bør du sjekke at du har nye batterier og at alt virker. Hvis det er lenge siden sist du brukte utstyret bør du også sette av litt tid til å bla i bruksanvisningen, sånn at du ikke kaster bort viktig tid på utstyret, under intervjuet. Dersom du ikke er fortrolig med opptakeren bør du i tillegg gjøre noen notater underveis.

Unngå å ta opp på en kassett eller disk som allerede inneholder tidligere opptak. Det forstyrrer samtalen hvis du må skifte kassett midt i en tankerekke eller diskusjon. Kjøp nytt, det gjør det også lettere for deg når du senere skal arkivere opptakene.

Har du et armbåndsur med varslingsfunksjon? Det kan være nyttig slik at du kan bli varslet før opptaksenheten er full. Ikke tenk på å utnytte f.eks. kassetten fullt ut, bytt heller kassett når du forstyrrer samtalen minst. Unngå varslingsur som tikker!

Ta med noen av notatene dine, eventuelt også fotografier - under intervjuet vil det være nyttig å kunne slå opp på enkelte opplysninger. Eventuelt kan du tegne et enkelt slektstre med nøkkelopplysninger, som du kan gi til den du intervjuer og som kan gi en nyttig oversikt under samtalen. Det kan også være hyggelig å ha med en blomst eller litt konfekt som takk for gjestfriheten.

Gjennomføring av intervjuet

Å intervjue et familiemedlem kan kanskje høres litt formelt ut, men du er nødt til å gjøre det grundig om du skal kunne bruke opplysningene senere. Vanligvis vil denne samtaleformen være helt greit for den du intervjuer. Og du gjør samtidig litt stas på vedkommende ved at det som blir fortalt er av så stor betydning for deg.

Sørg for at dere sitter relativt nær hverandre, men gjerne med et lite bord i mellom sånn at dere begge kan se rett fram. Da har du dessuten muligheten til å notere eller å følge med på at lydopptakeren virker uten å måtte snu deg bort fra den du samtaler med.

Dersom du har anledning til å gjøre lydopptak når du intervjuer noen, slipper du å notere hele tiden under samtalen, og kan istedet konsentrere deg om å stille de rette spørsmålene. Husk at du i starten av opptaket sier hvilken dato det er, hvem du snakker med, og at det tydelig kommer fram at den du skal prate med vet at samtalen blir tatt opp, gjerne med en bekreftelse fra vedkommende. Da står du friere til å bruke opplysningene senere, men du skal selvsagt likevel være klar over at ikke alt som blir sagt er ment for publisering - bruk skjønn og vis respekt!

Hvis den du intervjuer blir ubekvem av f.eks. å ha festet en myggmikrofon på blusekragen, kan du innlede med noen svært enkle og hyggelige spørsmål - f.eks. temaer fra vedkommendes eget liv. De fleste liker å prate litt om seg selv. Jeg garanterer at selv en myggmikrofon blir glemt etter få minutter, jeg opplever ofte at den jeg prater med reiser seg brått for å hente kaffe eller et album, og røsker med seg alt det tekniske utstyret fordi mikrofonen var glemt. Det bør du tenke på ved plasseringen av opptakeren; sett den gjerne på gulvet om ledningenene er lange nok, så unngår du ihvertfall at den detter i gulvet.

Dersom du har en plan bør du informere om den før dere starter.

Ofte vil den du spør komme med mange opplysninger om folk og steder som ikke er helt relevante i forhold til det du vil konsentrere deg om, men la vedkommende snakke ferdig, forutsatt at du selv holder oversikt og at det ikke tidsmessig går på bekostning av det du hadde tenkt å prate om. Ta imidlertid regien dersom dere kommer helt galt avsted. Vedkommende er ikke nødvendigvis like oppmerksom som deg på slektsforbindelsene, og snakker gjerne også om den delen av sin slekt som ikke er like interessant for deg.

Unngå spørsmål om farskapssaker eller familiekonflikter med mindre du føler at dere har en svært god kontakt. Ha respekt for at det er den du snakker med som definerer hva som er ubekvemt å prate om. Det du ser på som en ukomplisert sak kan stikke dypere hos andre, ofte kjenner du heller ikke alle detaljer om saken, eller temaer som f.eks. fødsel før ekteskapsinngåelse kan være forbundet med skam for den som har vokst opp i en annen tid, til tross for at det var vanlig at folk "måtte" gifte seg også den gang.

Avhengig av hvor entusiastisk intervjuobjektet ditt er, bør du kjenne til visse intervjuteknikker. Start med noe hyggelig, eller svært enkle opplysninger som f.eks. fødselsår for vedkommendes søsken. Få personen til å føle seg trygg og gi positive og hyggelige tilbakemeldinger på det som blir sagt. Vis engasjement - det smitter ofte, men dessuten er det jo du som er slektsgranskeren. Dersom du skal ta opp en spesiell problemstilling kan du velge å først si litt om hva du allerede vet, for å spare tid, men på den måten får den du  intervjuer vite at du allerede kjenner til en del ting som han/hun kanskje ellers ville ha holdt tilbake. Vær imidlertid var for temaer/spørsmål som kan oppfattes som ubehagelige. Unngå mange ja/nei spørsmål, eller kom ihvertfall med supplerende spørsmål underveis for å få fram så mange opplysninger som mulig. Og i alle fall etter en times tid bør du spørre om det er greit at dere fortsetter litt til eller om dere heller skal ta mer en annen gang.

Husk å sette spørsmålstegn ved opplysninger som blir gitt under tvil.

Etterarbeid

Selv om samtalen er aldri så hyggelig og innholdsrik, er det først når du starter etterarbeidet med renskriving av intervjuet at du får satt opplysningene i system. 

Selv om du har tatt opp samtalen på disk eller kassett, er det lurt å skrive den av etterpå, da har du en sikkerhetskopi og det blir dessuten lettere når du senere skal bruke opplysningene - særlig om du bruker pc. Det er også når du renskriver at du ser tydeligere hvilke momenter du ikke fikk svar på, eller hvor det dukker opp selvmotsigelser i forhold til opplysninger du har fra før. Ikke utsett avskriften, gjør det gjerne samme dag om mulig. Allerede etter en uke vil du ha glemt nyanser i samtalen og renskrivingen vil bli vanskeligere. Hvis du utsetter avskriften (evt renskrivingen) i flere måneder vil jeg påstå at deler av intervjuet er fullstendig bortkastet!

Når du renskriver resultatet av samtalen, dukker det helt sikkert opp nye spørsmål eller momenter som ikke ble behandlet grundig nok under samtalen. Noter slike tilleggsspørsmål underveis, ikke vent til du har arbeidet deg gjennom hele intervjuet.

Nye spørsmål som dukker opp bør du stille til den du pratet med før det har gått altfor lang tid, mens temaet ennå er ferskt for dere begge. For opplysninger personen ikke er sikker på eller ikke kan utbrodere, sjekker du om det kan finnes andre som kan bidra, noen ganger er ikke disse "andre" engang i slekt, men kan likevel være nyttige.

Det hører selvsagt med å ringe intervjuobjektet for å takke for sist. Noen er dessuten interessert i å få en utskrift av intervjuet, eller senere å få se hva du har fått ut av det. Uansett er det hyggelig å spørre om vedkommende har lyst på en oppsummering, som jo også kan tas muntlig ved et senere besøk.

Det er ofte både hyggelig og nyttig å vedlikeholde kontakten, da blir det lettere for deg å ta kontakt når eventuelle tilleggsspørsmål dukker opp i den senere granskingen. Kanskje et julekort?

Alternative fremgangsmåter

Den intervjuformen som kanskje fungerer best i første omgang, ihvertfall med tanke på at du skal notere, er et klassisk intervju med spørsmål og svar, men hvor du i tillegg lar vedkommende få prate om det som faller seg naturlig. Men altså i hovedsak basert på dine spørsmål, og den planen du på forhånd har satt opp for samtalen.

Et intervju kan også tas pr. telefon, men da vil nok en time bli i lengste laget, og dere vil heller ikke få en like god og sosial ramme rundt samtalen. Ved telefonintervjue er det lettere å notere uten å forstyrre samtalen, men ved et mer omfattende telefonintervju bør du vurdere å benytte spesialutstyr for opptak av telefonsamtale.

Alternative innfallsvinkler til et intervju kan være å bla i et familiealbum. De kommentarene som da vil komme basert på bildene, vil ofte være gull verdt, og ville kanskje ikke ha kommet fram under en vanlig samtale. Særlig viktig kan en "album-prat" være for tidfesting, ikke bare av bilder og familiebegivenheter, men også perifere opplysninger som at "bildet ble tatt kort tid etter at piken på bildet sin onkel kom på besøk fra Amerika, fordi hun har på seg kjolen hun fikk av ham". For egen referanse bør du på forhånd ha tenkt ut en logisk måte å referere til hvilket bilde det til enhver tid er snakk om. Ellers blir det umulig for deg å finne tilbake til hvem kommentaren gjaldt når samtalen senere skal renskrives. Når den du prater med forteller hvem som er hvem på et bilde, må du underveis supplere med opplysninger om at dere nå snakker om han som er "nr 2 fra venstre". Dette kan bli ganske krevende, og du vil helt sikkert glemme det noen ganger, og da er opplysningene dessverre ofte ubrukelige. Dersom albumet tilhører intervjuobjektet blir dette mer komplisert, med mindre du får låne albumet sånn at du kan se bildene mens du renskriver intervjuet.

Du kan også basere samtalen på det du allerede har samlet av opplysninger, som oftest - og særlig for eldre familiemedlemmer - vil det du har funnet være spennende stoff. Fortell hva du vet, og du vil helt sikkert få en masse tilleggsopplysninger eller korreksjoner underveis.

Du kan også arrangere et møte for f.eks. to familiemedlemmer, for å få dem til å samtale om minner fra sin oppvekst, familiebegivenheter etc. F.eks. kan minner om skoleveien føre til mye spennende stoff fra lokalmiljøet, og hvem som var til stede i et bryllup kan senere bli nyttig for lokalisering av en slektning. Andre hverdagstemaer for møtet kan være f.eks. mat, livretter, håndtverk, jordbruk, kultur, julefeiring etc. To som snakker sammen vil ofte få fram helt andre opplysninger enn hva du selv vil kunne få til om du snakker med dem hver for seg, og de får utvilsomt en hyggelig mimrestund. Det blir også tydeligere hva som er usikkre opplysninger, f.eks. kan de to være uenige om hvorvidt "onkel i Amerika" hadde 4 eller 5 barn.

Et siste forslag til utgangspunkt for samtalen er å invitere den du vil intervjue med på f.eks. en biltur til stedet hvor vedkommende vokste opp. Å se igjen steder kan være en virkningsfull måte å få fram minner på, men du må samtidig ha respekt for at besøket kan bli følelsesladet, eller at ikke alle minner er like gode. Du må derfor ha følerne ute, noe som selvsagt er viktig uansett hvilken intervjuform du velger.