- r e s s u r s e r
Kilder
 
Kirkebøker
Folketellinger
Skifteprotokoller
Tingbøker
Skatter
Militære ruller
Sjømannsruller
Matrikler
Pantebøker
Norske Aviser
Andre kilder
Hjelpeskjema

Av Willy Kringeland, 22.5.2000 og sist oppdatert 26.01.2013.

 
Nytt
Ressurser

De vanligste kildene

Hjelpeskjema
- se kilder for tidsperiode

Lenker og adresser
Inkl. historielag og biblioteker.

Litteratur


 

Nettet som kilde
Husk at du ikke kan bruke slektsstoff som ligger på Internettet ukritisk. Andre kan ha feiltolket kildene  eller satt sine egne antagelser i system.

Det er derfor lurt å sjekke kilden eller i hvertfall å konferere den som har lagt ut opplysningene.

"Våre Røtter"
Jeg anbefaler boken "Våre Røtter" av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg for en mer utførlig
beskrivelse av de ulike kildene.

Opplysningene på denne siden er i
stor grad hentet fra denne boken. 
(J.W.Cappelens Forlag - 1992)

Knapt noen kilde er 100% pålitelig. Skrivefeil eller direkte slurv kan ha gitt den du søker feil navn eller fødselsår. Mange prester var mer eller mindre imot å skulle måtte bruke tid på å føre kirkebøker - dermed er de tidligste kirkebøkene gjerne mangelfulle. Ofte var det betrodde bønder som ble pålagt å samle opplysninger ved tellinger og herredsbeskrivelser - ikke visste vel de at det de noterte skulle bli grundig gransket av slektsforskere noen hundreår senere. Jo eldre kildene er, jo større utfordring er det å tolke dem, men feil er også videreført i nyere trykksaker som f.eks. bygdebøker.

Slektsgranskeren bør derfor sjekke flere kilder mot hverandre, og fra 1700-tallet finnes det heligvis flere uavhengige kilder. Mange kilder er gjengitt i trykket form men i de originale skriftene kan du finne tilleggsopplysninger. De håndskrevne kildene inneholder noen ganger små 'notater i margen', eller kanskje vil du av "rabbel og overstrykninger" forstå at den som noterte kan ha vært usikker og at du bør dobbeltsjekke informasjonen mot en annen kilde.

Kirkebøker

Klausul: 60 år fra siste nedtegnelse (prøv det lokale prestekontoret for nyere opplysninger!). Finnes vanligvis fra midten av 1700-tallet, men for de første årene avhenger dette av hvor skrivekyndig presten var. I kirkebøkene kan du finne opplysninger om døpte, konfirmerte, viede, døde, inn- og utflyttede. Fra 1820 også vaksinerte. De fleste kirkebøker finnes på microfilm. Noen er også lagt ut som søkbare databaser i Digitalarkivet (Hordaland).

På Digitalarkivet finnes også skannede kirkebøker.

Nyttig om kirkebokføring fra Riksarkivet

Eldste registrerte kirkebøker i alle norske sogn. Fra Johan I. Borgo's side.

Vær oppmerksom på at noen ganger kan opplysningene variere i prestens og klokkerens bok, sjekk begge om du finner opplysninger du stusser over. Det finnes mange feil også i kirkebøkene!

Folketellinger

Klausul: Mange av folketellingene er filmet, og noen finnes også som avskrift, i form av bok eller provosorisk hefte, og som søkbar database i Digitalarkivet. Det er tidsbesparende å bruke disse som et register, men vær klar over at det kan finnes flere opplysninger i de originale opptegnelsene. Nominative telinger oppgir navn på hver person. Det forekommer også feil i tellingene.

  • 1663-66 Manntall, kun hankjønn. Omfatter ikke byer. Er microfilmet. Søkbar database i Digitalarkivet.
  • 1701 Manntall, kun hankjønn, omfatter ikke byer, og det meste av Agder er gått tapt. Er microfilmet. Søkbar database i Digitalarkivet (Søndre og nordre Bergenshus)
  • 1801 Folketelling, Nominativ. Holt prestegjeld i A-Agder mangler. Er microfilmet, det finnes også materiell for EDB (henv. Historisk institutt, UiB, Pb 23, 5014 Bergen.) Søkbar database i Digitalarkivet.
  • 1865 Folketelling, er microfilmet. Nominativ. Søkbar database i Digitalarkivet.
  • 1870 Folketelling, omfatter kun byer. Er ikke microfilmet, oppbevares i Riksarkivet. For Sør- og Vestlandet mangler Åsgårdstrand, Stathelle, Kragerø, Farsund, Sandnes og Stavanger. 
  • 1875 Folketelling, egne skipslister (oppbevares i Riksarkivet). Nominativ. Er microfilmet. Oppbevares i Statsarkivene. Søkbar database i Digitalarkivet (for Bergen og Askøy)
  • 1885 Folketelling, omfatter kun byer og ladesteder. Er ikke microfilmet, oppbevares i Statsarkivene. 
  • 1891 Folketelling, deler er microfilmet - bl.a. Bergen. Nominativ. Oppbevares i Riksarkivet. Søkbar database i Digitalarkivet.
  • 1900 Folketelling, egne skipslister. Nominativ. Er microfilmet. Søkbar database i Digitalarkivet. Andre tellinger som omfatter begrensede områder finnes i Digitalarkivet.
  • 1910 Folketelling, (1. desember 1910), omfatter alle bosteder i hele landet, samt skipslister. Nominativ. Hver person er dessuten oppført med full fødselsdato. Søkbar database finnes i Digitalarkivet.

Skifteprotokoller

Klausul: 60 år, microfilmet fram til ca 1850, finnes ellers i Statsarkivene. Det finnes microfilm av geistelige skifter fra Aust-Agder og Vest-Agder 1693-1834. Søkbare databaser (i hovedsak for Hordaland) i Digitalarkivet.

Skiftene kan inneholde mye info. Det finnes dessverre ikke skifter etter alle; De fattigste, de rikeste, enker og enkemenn i uskiftet bo, samt husmenn. For landsbygda er det først og fremst skifter etter selveiere og leilendinger. 

Tingbøker

Klausul: 80 år. Særlig lokale Tingbøker gir ofte detaljerte opplysninger om sakene og alt som skjedde på tinget. De eldste Tingbøkene er microfilmet fram til 17-1800-tallet. De eldste Tingbøkene fra Rogaland og Voss finnes i bokform ved bibliotekene. 

Det finnes ellers et utall domstolprotokoller, noen er microfilmet, oppbevares ellers ved Riks- og Statsarkivene.

Skatter

Varierende mht microfilming, ellers oppbevaring i Riksarkivet. 

Landskatten (hovedskatten), microfilmet fram til 1690, ellers oppbevart i Riksarkivet. Etterhvert erstattet av Skattematriklene, den eldste (1647) er utgitt i bokform og kan lånes på biblioteket.

  • 1645 Koppskatten, omfattet alle over 15 år, men enkelte kan være utelatt. 
  • 1743 Ekstraskatten, er et fellesbegrep for flere skatteformer, omfatter først og fremst det øvre sosiale lag. 
  • 1762-72 Ekstraskatten, omfatter alle over 12 år (etterhvert 16 år). Manntallene for skatten 1762 er filmet for Stavanger, Jæren og Dalane, Ryfylke, Bergen, Nordhordland og Voss. 
  • 1789 Formueskatten, er microfilmet.
  • 1810 Inntektsskatten, er ikke microfilmet, oppbevares i Riksarkivet. 

Militære ruller

Klausul: 60 år. Fra 1700-tallet til 1910, Stamlister og Stamruller (oversikt over mannskapsgrunnlaget i hvert sogn). Militæravdelingene førte egne Avdelingsruller over dem som var i tjeneste. Egne ruller for bl.a. offiserer. En del er microfilmet, oppbevares i både Riks- og Statsarkivene.

Sjømannsruller

Klausul: 60 år. 

Før 1814 finnes disse i danske militærarkiver. Fra 1700-tallet til 1910, Stamlister og Stamruller (oversikt over mannskapsgrunnlaget i hvert sogn). Militæravdelingene førte egne Avdelingsruller over dem som var i tjeneste. De som var sjømenn av yrke finnes i Mønstringsprotokollene. En del er microfilmet, først og fremst etter 1860. Oppbevares i Statsarkivene.

Matrikler og jordebøker

Omfatter gård og gårdsdrift i eldre tid. Omfatter husdyrhold, utsæd og avling, skog og sagbruk, fiske- eller seterrett, m.m. Matriklene 1838, 1886, samt 1904 er utgitt i bokform (men flere opplysninger i originalpapirene), kan lånes på biblioteket. 

  • 1661 Landkommisjonen, er microfilmet.
  • 1665 Matrikkel, er microfilmet.
  • 1723 Matrikkel, er microfilmet.
  • 1838 Matrikkel, innfører nye matrikkel- og løpenumre for gårdene. Er utgitt i bokform.
  • 1886 Matrikkel, innfører gårds- og bruksnummer. Er utgitt i bokform. Omfattende forarbeider finnes Herredsbeskrivelsene 1863 (ikke trykket), i Riksarkivet. Er lagt ut på nettet av Registreringssentralen for historiske data.
  • 1904 Matrikkel, er utgitt i bokform. 

Pantebøker

Tinglyste dokumenter (f.eks: skjøte, festekontrakt, avkallsbrev, husmannskontrakt, føderådskontrakt). Er stort sett microfilmet fram til midten av 1800-tallet, finnes ellers i Statsarkivene. 

Aviser 1763-1969

Oversikten dekker aviser fra Agder, Rogaland og Hordaland, og er hentet fra "Norske aviser 1763-1969" utgitt 1974 av Universitetsbiblioteket i Oslo. De fleste avisene er nok tilgjengelige der, og de som er filmet kan kanskje rekvireres fra biblioteker eller statsarkiver andre steder i landet. Ofte har også det lokale biblioteket arkivert aviser fra distriktet. 

Listen er omfattende og er derfor lagt ut på egen side

Andre kilder

Det finnes en mengde kilder i tillegg til disse, bl.a. magistratsprotokoller for dem som bodde i byer. Ellers egne registre for formynderiet, håndtverkere, byregnskap, fengselsregistre etc. Også bygdebøker er en ofte brukt kilde, men du må være klar over at opplysningene i disse noen ganger er feiltolket av forfatteren og uansett ikke bør brukes ukritisk. 

Det finnes også flere databaser og registre i Digitalarkivet enn dem som er nevnt ovenfor, og nye legges ut eller suppleres gjevnlig.

Andre kilder kan være lokale samlinger og utgivelser som vanligvis er tilgjengelige ved folkebiblioteket. Fotografier, intervju av eldre mennesker, og søk i nyhetsgrupper på Internett kan også være nyttig, men opplysninger som ikke stammer direkte fra kilden kan aldri bli sikre. Når noen skal huske, for deretter å formidle, for at du dermed skal forstå - blir det naturlig nok muligheter for feil og misforståelser.

 [TOPPEN AV SIDEN]