- t e m a
AMERIKAKASSENE 

Fra en gammel fotostatkopi - trolig fra Haugaland Dagblad som igjen har sitert Farsunds Avis.

Publisert av Willy Kringeland 7.11.1997

Flere temaartikler
 

  
Nytt

Kassene og pakkene fra Amerika har vært det store eventyret i denne etterkrigstiden hele landet over. Vi har på våre kanter også fått vår del, særlig Karmøy kanskje som har så meget folk i Amerika. Sørlandet er jo imidlertid den landsdel som alltid har hatt den intimeste forbindelse med U.S.A., den sørlending som ikke har vært en tur derover er jo nærmest for et særsyn å regne. Derfor har pakkeflommen fra Amerika vært størst til Sørlandet, og derfor gjengis denne kommentar fra Farsunds Avis. Vi nærer nemlig de samme følelser her.

 --- 

Den store fredsjubel var ennå ung og uten mislyd, brødet var ennå svart og en snelle tråd var ennå verd sin vekt i gull da de første Amerika-pakkene begynte å komme. De ble båret hjem med andakt, og de ble ikke åpnet før familien var samlet full-tallig i stuen. Det var som en julekveld.

Senere fulgte nye pakker og kasser. Der kom hundrer av dem, tusener bare til dette distrikt. I løpet av to dager i forrige uke kom der 400 Amerika-kasser til Farsund. Der er familier som har fått omkring 30 pakker og kasser.

Og rundt omkring i de tusen hjem hernede ved landets sydspiss ble kamrene fylt av all denne herlighet av mat og frukt og delikatesser som "grocery store" eller en "delicatessen-store" på Fifth eller Eight Avenues i Brooklyn har hatt å by på selv i krigens dager: Coffee, quality flour, tea, rice, raisins, prunes, puddings, grapefruit, cocoa, egg noodles, candy og meget, meget mere av oversjøiske og amerikanske kolonialvarer, hvis utseende, aroma og smak var blitt en drøm for alle norske husmødre gjennom de fem år da spørsmålet om spisesedlen var blitt forenklet til den daglige kamp for mat til familien.

Var det så rart at stas-stuen ble tatt i bruk og alle de gilde bokser og esker fra Fifth og Eight avenues og fra Main Street ble stillet opp i rekker og kolonner på plysjstoler, sofaer og piedestaller som en utstilling for familien og venner og naboer og kanskje også som en honnør for ham eller henne som hadde husket på dem her hjemme? 

Og da kassene begynte å komme, ble det å pakke ut sko og dresser, undertøy, kjoler, kåper, strømper, frakker, ja, hele familiens garderobe fra topp til tå, fra hatt til sko.

Store mektige Amerika fikk ny eventyrglans, og de som hadde sendt sakene ble så underlig levende og nær i stuen. De som var hjemme: hustru, far og mor og søsken, visste nok at de derborte var med dem gjennom krigens år i tanker og i bønn. Men dette var liksom en manifestasjon av hjertelaget og omsorgen. Også den er amerikansk: Storslått, overveldende og mangfoldig.
 [TOPPEN AV SIDEN]