Historisk
bakgrunn
Restauration
1825
Passasjerliste
1825
Utvandring
etter 1825
Nordmenn
i Amerika
Kilder
Ved folketellingen i USA
i 1990, ble det gjort et studie som viste at det da var 3.869.395 amerikanere
av norsk avstamming i USA. Det var i 1825 at organisert utvandring fra
Norge til Amerika startet, og i år 2000 har 175 årsjubileet
blitt markert både her hjemme og "over there".
I løpet av årene
1815-1930 forlot ca 52 millioner mennesker Europa for å starte på
nytt i Amerika, Canada eller Australia. De enkelte lands utvandringer varierte
både i omfang og tidsmessig. 52 millioner individer utgjør
imidlertid bare et årlig gjennomsnitt på ca 3 personer for
hver 1000 innbyggere, Europa sett under ett. For enkelte land var snittet
mye høyere, for Irland hele 14,6 personer pr 1000, og fra Norge
utvandret årlig ca hver 100. innbygger (9,6/1000). Til sammenligning
kan nevnes at utvandringen fra Frankrike aldri var større enn 0,3/1000
personer. Selv om europeisk utvandring totalt sett hadde sitt absolutte
høydepunkt i denne perioden, hadde omfattende emigrasjon pågått
allerede fra 1600-tallet, da særlig fra England og Irland.
 Den
viktigste årsaken til utvandringen var nok 1800-tallets kraftige
befolkningsøkning i Europa. Dette medførte press på
ressursene, overskudd av arbeidskraft, og flytting av store folkemengder
både innen hvert enkelt land og til f.eks. Amerika. Motivene for
utvandring kunne i tillegg til arbeidsmulighetene være religiøse
eller politiske, men svært ofte lå også drømmen
om rikdom bak. Utvandrerne var sannsynligvis både eventyrlystne og
initiativrike - de viste besluttsomhet i forhold til å bedre sin
materielle levestandard, og vi vet at det var en tøff beslutning
for de fleste ettersom de samtidig forlot slekt samt geografiske og kulturelle
bånd i gamlelandet.
Mange av de første
emigrantene dro fordi de følte seg religiøst forfulgt i hjemlandet,
f.eks. kvekerne og haugianerne, med norsk utvandrings far, Cleng Persson,
i spissen. (bildet: Cleng Persson 1783-1865, fra Hesthammar i Tysvær,
Rogaland). De første utvandrerne var ofte store familier med til
dels mange ugifte og eldre familiemedlemmer. De kom fra ulike land og samfunnslag,
og de slo seg ned på ulike steder i Amerika, hvor de etablerte seg
innen forskjellige næringer. Mange slo seg ned som "farmere" i bebodde
områder, mens andre oppsøkte hittil ubebodde områder.
Mange dro over for å arbeide i mer urbane områder, med den
hensikt å returnere til gamlelandet.
Cleng Persson dro til Amerika
allerede i 1821, men han kom hjem igjen for å organisere neste tur
i 1825, bestående av et følge på 52 personer fra Rogaland
og Agder. Nesten halvparten av de 52 kom fra Tysvær i Rogaland, dengang
Stavanger Amt. Mange av dem var kvekere, som på denne tiden var tallrike
i Tysvær og som opplevde å bli forfulgt.
Det var nok ikke økonomisk
fattigdom som drev dem til å dra; De hadde omsatt både jordeiendom
og løsøre, og hadde dermed kapital til både å
leve for og til å investere. Fem av familiene gikk sammen om å
kjøpe sluppen "Restauration", som de skulle reise med, for 1800
daler. Disse var Lars Larson, Cornelius Hersdal, Johannes Stene, Daniel
Rossadal og Madland.
"Restauration" var bare 18
meter lang, og ombord var det omtrent en kvadratmeter pr. passasjer. Den
seilte fra Stavanger 4. juli 1825.
Skipet ankom New York den
9. oktober og ble møtt av amerikanske kvekere og Cleng Peerson som
var ankommet fire år tidligere. Det viste seg imidlertid at "Restauration"
ikke hadde lovlige papirer, og skuten ble derfor tatt i arrest av havnemyndighetene
i New York, skipper Helleland ble arrestert. Da de fikk solgt skuten fikk
de bare 400 daler.
Etter mye slit kom de fram
til Murray i Kendall regionen i staten New York, et område som nok
tok seg bra ut, men som ikke helt svarte til forventningene Cleng hadde
til landet han hadde kjøpt. Sluppefolket grunnla Kendall township
der ved Ontariosjøen. Henrik Hervik skrev hjem: "Frå New York
kom me til denne staden i skogen. Me var alle fattige, og ingen av oss
kunne snakka engelsk. Då me kom fram, var dei fleste av oss sjuke
og mismodige. Tømmerskogen var svær, og det tok lang tid før
me kunne få avlingar så det strakk til".
Etterhvert dro de fleste,
med unntak av Henrik Hervik som ble igjen i Kendall, vestover. Cleng Peersson
og 6 av familiene dro videre til Illinois der de syd for Chicago grunnla
settlementet Fox River.
Siden da har ca 800.000 nordmenn
utvandret til Nord-Amerika.
Her følger en oversikt
over de som var med på den første organiserte reisen til "over
there". Bare voksne har fått nummer, men også barnas navn er
uthevet dersom de var med "Restauration" i 1825.
Fra Stavanger m/omegn:
1) Lars Larson (Jeilane)
2) Marta Georgine Larson,
f. Person
Før 1925:
Lars var født i eller
nær Stavanger 24.09.1787, Marta var fra øyen Fogn (Finnøy),
født i 1803. Lars var sjømann under krigen mot England og
som krigsfange på et skip ved Chatham fikk han kjennskap til kvekerne.
Etter løslatelsen i 1814, ble Lars en av grunnleggerne av kvekermenigheten
i Stavanger. Julen 1824 g.m. Marta Georgine Persdtr. Marta er også
omtalt som Marthe Georgine (Eide) Jørgensdtr.
1925:
Lars Larson var en av fem
medeiere av "Restauration", og han var lederen. Under overfarten i 1825
fødte Marta parets datter. Lars søster Sara var også
med på overfarten (3).
Etter 1925:
Familien bosatte seg i Rochester,
New York, der Larson arbeidet som kanalbåtbygger. Allerede i 1827
kunne familien bygge sitt eget hus, det eldste hus bygget av nordmenn i
Amerika, nå [1942] tatt vare på til museumsbruk. Lars og Marta
hadde 6 døtre og 2 sønner. Lars Larson druknet i 13.11.1845,
mens Marta døde i 1887.
Barn:
1825: Margaret Allen,
født ombord i "Restauration" 2. september. 1851 g.m. skolebestyrer
John Atwater i Rochester, N.York. Han ble senere en ansett forlegger i
Chicago. De hadde 9 barn. En av sønnene, John Larson Atwater ble
baptistprest i Western Spring, Ill., og oppfinner av Vive fotografiapparat
som i mange år konkurrerte med Kodak-apparatet. Datteren Jane Sarah
var bl.a. overlærer ved Parkside skolen. Margaret Allen døde
i 1916.
1827: Inger Marie, 1872
g.m. Mc. Faden.
1828: Lydia Glazier, g.m.
Fred C. Whittesey.
1830: Elias Tastad Larson,
g.m. Effi, han var gullgraver i California. På ferden til California
ble Elias vitne til at indianerne skalperte en ung nordmann, Halgrim Olson.
1832: Marta Jane, g.m. Elias
C. Patterson, en New York-oppfinner av mølle- og treskemaskiner.
En sønn av dem ble regnet som millionær etter at han oppfant
et bilmaskineri og eide fabrikk i Chicago.
1834: Clara Elisabeth, g.m.
Alfred Willets.
1841: George, g.m. Louise.
1845: Georgianne Henriette,
ugift.
3) Sara Larson
Før 1825:
1825:
Sara var søster av
Lars Larson (1). Hun var døvstum, og ugift da hun dro til Amerika.
Etter 1825:
Barn:
?
4) Simon Pederson [Lihme]
Lima
5) N.N. Lima
Før 1825:
Simon var visstnok den eneste
av sluppefølget som var fra selve Stavanger. De hadde 3 barn med
seg på overfarten i 1825.
Etter 1825:
Det er mulig at den Ludvig
Lima som har utgitt "Norsk-amerikanske dikte i utvalg" er en slektning.
Barn:
<1825: NN Lima
<1825: NN Lima
<1825: NN Lima
6) Lars Olson Helland
Før 1825:
Lars var fra Stavanger.
1825:
Var skipper/kaptein på
sluppen "Restauration". Han var ungkar under overfarten.
Etter 1825:
Lars ble muligens gift allerede
i 1825 etter ankomst, med Rakel Madland (18/19). De skal
ha vært bosatt i New York.
Barn:
?
Fra Hersdal i
Tysvær:
(Tysvær sogn av Schiold
prestegjeld)
7) Cornelius Nelson Hersdal
8) Karoline (Kari) Persdtr
(Pedersdtr) Hersdal
Før 1925:
Cornelius var født1789.
Han var gift med Caroline (Kari) som var en søster av Kleng Person.
De var begge fra Tysvær.
1925:
Etter 1925:
Bosatt i Kendal, hvor Nelson
døde i 1833. I 1836 kom enken Kari med sine barn til Mission Township,
La Salle Co. Ill. Hun døde der 1848.
Barn:
1814: Ann, døde
1858.
1816: Nels, ble farmer
i La Salla Co., g.m. Katerina (dtr av Knut Ivarson). De hadde 12 barn hvorav
7 vokste opp. Nels døde 1893 ved Sherridan, Ill. og var den siste
overlevnde av de mannlige passasjerene fra "Restauration". Katarina døde
i 1906, og pr 1942 hadde sønnen Cornelius farmen.
1819: Inger, 1836
g.m. John S. Mitchell som var født i New York. Sønnen Harley
B. Mitchell, født i Ottawa, Ill. i 1855, graduerte 1876 fra universitetet
i Chicago, senere redaktør av bladet "American Miller", eiet av
brødrene Mitchell, og dessuten direktør av La Grange statsbank.
Inger døde i 1896.
1823: Marta, g.m.
Beach Fellow som i 1855 ble valgt som "country kasserer". De flyttet senere
til Ottawa, Ill. hvor de begge døde.
1827: Sarah, født
i Kendall, New York, 1849 g.m. Knut Peterson (Maurset), sønn av
Peder Johnson Maurset som utvandret fra Eidfjord, Hardanger i 1837. Knut
ble mormonbiskop, bosatt i Utha, var president for Sandpet country og utmerket
seg som feltherre og diplomat i indianerkampene, og var dessuten medlem
av Utha lovgivende forsamling i tre terminer. I 1852 og 1856 misjonerte
han i Norge og Danmark og lokket 1600 personer med seg til Utha. Sarah
var visstnok den første norske kvinne som var skolelærerinne
i USA, fra hun i 1845 begynte som lærer i Fox River, Ill. Pr 1895
hadde hun 7 barn og 32 barnebarn, eldste sønn, Peter Cornelius var
født i Salt Lake City i 1850.
1833: Peter C. Nelson, født
i Kendall, kom først til Fox River og dro videre til Larned, Kansas,
hvor han ble farmer. Han var gift og hadde pr 1895 9 barn og 23 barnebarn.
9) Nels Nelson Hersdal
10) Berta [Kristoffersdtr]
Hersdal, f.Hervik
Før 1825:
Nels, som var bror av Cornelius
(7), var født 1800, og Berta [Brita] i 1804. Bertas
var søster av Henrik (11).
1825:
Etter 1825:
Nels og Berta var bosatt
i Kendall fra 1825 til 1835. Nels har selv fortalt at de i november hadde
så liten plass at 24 personer bodde i en liten loghytte. De fleste
mennene tjente ved å treske for farmerne i området. I Kendall
hadde han en farm på 100 acres og i bytte for dette land fikk han
640 acres i Ill (ca 2500 mål). Dette lå i Norway Township,
La Salle Co. I 1835 kom de til Fox River settlement, Ill., hvor Nels gikk
under tilnavnet "Bigg Nels" og det gikk mange historier om hans styrke
og utilslørte ytringer. Han bygde seg hus i 1845 og det var fremdeles
i god stand i 1942, da var farmen i statens eie.
Nels døde 1886, og
hans hustru Berta døde 1882.
Barn:
Det skal være 106
etterkommere etter paret (pr 1942).
Fra Hervik i Tysvær:
(Tysvær sogn av Schiold
prestegjeld)
11) Henrik Christofferson
Hervik
12) Marta Hervik (Harwick)
Før 1825:
Marta hadde praktisert som
jormor i Skjold før hun emigrerte, og fortsatte sin praksis med
dyktighet i USA.
1825:
Etter 1825:
Kom til Kendall, New York.
I 1871 skrev Henrik til "Fædrelandet og Emigranten" : Etter vi hadde
fått ryddet landet, fant vi at der var meget god jord og avlingen
er så god, som meget få steder i omegnen. Der kommer ingen
fra Norge hit nu, og land kan ikke fåes for lav pris. Vi har ingen
stridigheter hvad religionen angår, enda her er mange kirker og prester
av forskjellige bekjennelser"
Marta døde i 1868
og Henrik i 1884.
Barn:
Sannsynligvis var Caroline
Hervik deres datter. Hun ble g.m. enkemann Gudmund Haukås.
Fra Slogvik i
Tysvær:
(Tysvær sogn av Schiold
prestegjeld)
13) Knut Andersen Slogvig
Før 1825:
Født i 1798. I 1801-tellingen
finnes på gården Slogvik bonden Anders Knudsen med kone Anna
Jacobsdtr, med sønnen Knud på 3 år. Bondekonens farsnavn
indikerer vel at Knuts bror Jakob også hører hjemme her -
noe senere.
1825:
Var ungkar da han dro over
i 1825. Broren Jakob (14) var også med.
Etter 1825:
Knut var kveker, bosatt
i Kendall, men kom 134 til La Salle co. Ill.
I 1830 må visst Knut
ha vært i Norge. Også i 1835 skal han ha tatt turen over, og
fant seg bl.a. en hustru. Knuts historier og alle de brev han hadde med,
skal ha bidratt til en ny utvandringsinteresse langt utenfor Skjold. 1836
dro to seilskuter fra Stavanger; "Norden" dro 25. mai med 110 emigranter,
og "Den norske klippe" dro 8. juni med 57 emigranter. Knut var med "Norden".
Han var leder og tolk for emigrantene.
1837 dro Knut og broren
Jakob fra La Salle til Shelbykolonien Missouri, et heller mislykket prosjekt.
Knut kom tilbake til Fox River, senere bosatte han seg i Lee co., Ill.
hvor han og hans hustru døde.
Barn:
?
14) Jakob Anderson Slogvig
Før 1825:
Født i 1807. Sannsynligvis
sønn av bonden Anders Knudsen og kone Anna Jacobsdtr, på gården
Slogvik. Se kommentar under broren Knut.
1825:
Broren Knut (13)
var også med.
Etter 1825:
Var bosatt i Kendall, 1831
g.m. Serena Madland (f.1814) (18/19).
Jakob hadde 80 acres land
i Rutland Township. For en periode var han sentral ved nyetableringen i
Missouri, men dro senere tilbake til La Salle, Ill. 1850 dro Jakob avsted
til California etter rykter om gullfunn. Han var blant de heldige, og ble
en rik mann. Dro 1835 til Fox River, Ill.
Døde i 1864 i San
Diego, Cal.
Barn:
?
Fra Rossadal i
Tysvær:
(Tysvær sogn av Schiold
prestegjeld)
15) Daniel Stenson Rossadal
[Rosdail]
16) Berta [Brita Johanne]
Ovesdtr Rossadal
Før 1825:
Daniel født 1779.
Er litt usikker på hvorfor han er nevnt med navnet Rossadal, for
i 1801-tellingen er han oppført som 21 år gml i Jelsa og ikke
i Tysvær. Han er stesønn hos gaardmand Ove Olsen, og må
derfor være sønn fra dennes kones, Eli Torgiersdtr, 1. ekteskap.
Hun er g.2.m. Ove Olsen på gården Kiølvig i Jelsøe.
Kanskje var hennes første ektemann fra Rossadal i Tysvær?
Berta var født i 1786,
og i 1801-tellingen finner vi henne på Rossedal i Tysvær, med
foreldrene gaardmand Ove Johansen og kone Helga Pedersdtr.
1825:
Daniel og Berta hadde med
seg 5 barn på overfarten.
Etter 1825:
De var først bosatt
ved Kendall fra 1825, hvor de fikk datteren Caroline. Familien var kvekere.
1835 dro de videre til Fox River settlement i Ill.
Daniel og Berta døde
begge i 1854.
Barn:
1807: Ellen, 1832
g.m. Cornelius Cothren, de hadde 6 barn, 23 barnebarn og 39 oldebarn. Ellen
døde i 1884.
1809: Aave (Ove),
g.1.m. Gjertrude Jakobs og g.2.m. mrs. Marta Haagenson. Bosatt i La Salle
co., hadde flere barn. Aave døde 1890 i Iowa.
1812: Lars, døde
ugift i 1837.
1821: John, g.1.m.
NN Quam, g.2.m. Caroline Peerson, bosatt i Miller Township, La Salle co.,
døde 1893.
1825: Helga (Hulda),
g.m. Erasmus Olson som døde 1893 i Sherridan, Ill. Helga døde
1914.
1829: Caroline, g.m. Jens
Jacobs (muligens mormonprest), de hadde 6 barn, 14 barnebar og 28 oldebarn.
1865 flyttet de til Pontiac i Livingstone co., Ill., hvor Jacobs kjøpte
240 acres land. Jens døde 1865, og Caroline i 1894.
Fra Haukås
i Tysvær:
(Tysvær
sogn av Schiold prestegjeld)
17) Gudmund Danielsen
Haugaas (Haukaas/Hugaas)
Før 1825:
Født 1800. Vi finner
ham som 1 år gml i 1801-tellingen, foreldre er gaardmand Daniel Johansen
og kone Brita Hansdtr på gården Hugaas i Tysvær. Han
er da yngst av 6 søsken.
1825:
Var ugift i 1825.
Etter 1825:
1827 g.m. Julia Madland
(18/19). Gudmund fikk seg 160 acres land i Rutland, La
Salle co. Ble mormonpredikant og senere utnevnt til øversteprest
av Melkisedeks orden. Han var en usedvanlig intelligent mann, og drev også
som selvlært lege blant settlerne.
Bosatt i Kendall til 1834,
da kom han til Fox River kolonien.
Gudmund og Julia fikk 10
barn før hun døde i 1846.
Gudmund g.2.m. Caroline
Hervig. Gudmund døde av kolera i 1849. Det er flere enn 200 etterkommere
etter Gudmund [1942].
Barn:
<1846: Thomas, ble mormonprest
i La Salle co.
Isabel Lewis i Emington,
Ill.
Caroline, 1867 g.m. dr.
R.W.Bower
Fra Madland i
Lye:
(Giestdahl sogn av Lye prestegjeld)
18) Thomas [Tormod] Jensen
Madland
19) N.N. Madland
Før 1825:
Thomas var enten født
i 1778, eller i 1780 ettersom han var 21 år i 1801-tellingen. Da
var han "bonde og gaardbeboer" på Madland i Lye prestegjeld, med
kone Siri Aadnesdtr som var 10 år eldre. De hadde en datter på
1 år, Martha.
Thomas var smed i Norge,
og overlot smie og hus til sønnen Jens.
1825:
I brev som Tormod sendte
til kjente noen uker før avreisen med "Restauration" skrev han "Dette
har jeg skrevet til eder, at I kunde ha godt håp om vår reises
utfall, såsant Herren hjelper oss vel og lykkelig over, ti jeg kjenner
eders velmente og ømme hjerte for oss..."
Det er blitt fortalt at
Madland opprinnelig hadde 6 barn med ombord i sluppen. de var Sesine, Gurine,
Rakel, Marta, Kristine og Jens. De 3 sistnevnte skal ha blitt så
sjøsyke at da de var kommet et stykke fra land ba de instendig om
å bli satt i land igjen. Og slik ble det, de ble satt i land i Duseviken
(Dusavikå).
Etter 1825:
Thomas døde i 1826
Barn:
1800?: Martha Thormodsdtr,
senere gift med Knut Andersen Slogvik?
1802: Kristi [Kristine]
Thormodsdtr.
1804?: Jens Thormodsen,
ble ikke med i 1825, overtok farens smie og hus på Madland, i 1859
reiste han med hustru og mange barn til Amerika, døde i Sank Center,
Minn. i ca 1886.
1807: Rakel Serine,
g.m. Lars Olson Helland (6).
1810: Julia (Gurine),
i Kendall g.m. Gudmund Haukås (17). (Foss Eigeland?).
Hun døde 1846 i Mission, La Salle co., Ill., av kolera.
1814: Serine [Serene],
1831 i Kendall g.m. Jakob A. Slogvik (14).
Fra Steine i Suldal:
(Sahledal sogn av Sahledal
prestegjeld)
Fra Kindingstad
i Finnøy:
(Findøe sogn av Findøe
prestegjeld)
20) Johannes Stene
21) Marta Stene, f. Kidingstad
Før 1825:
Johannes var født
i 1779 på gården Steine i Suldal, og som ung kom han til Finnøy
hvor han ble gift med Marta som var "jorajente" født i 1780. Da
var Kindingstad ett bruk, og den gården med størst landskyld
i sognet, men er senere delt i flere bruk. Marta kan ha vært datter
av Svend Nielson og Ely Andersdtr på Kindingstad, i alle fall fikk
Johannes og Martas eldste (her kjente) sønn navnet Svend. Marta
er i så fall ikke oppført sammen med foreldrene i 1801, men
hun var da ca 21 år gammel.
1825:
Stene eide halve sluppen
"Restauration" og var i papirene oppført som eier og reder. Johannes
og Marta hadde en datter med i sluppen, Helene Cora, født 1812.
De hadde også en sønn som het Svend, men han ble igjen i Norge
for først å bli konfirmert her hjemme før han skulle
komme etter familien. Da han ikke hørte noe mer fra foreldrene ble
det ikke til at han reiste.
Etter 1825:
Trolig fikk Johannes minst
en sønn, da bl.a. Torkild Johannesen, bokhandler i Portland, Oregon,
er barnebarn av Stene. Også Svend Johannesen, Marta Anderson og Cecilie
Miller er Stenes barnebarn, men uvisst etter hvilke av Stenes barn.
Barn:
1809: Svend, skulle ha reist
til Amerika etter foreldrene, men det ble aldri noe av. Han dro istedet
til sjøs, ble kaptein og omkom senere på Østersjøen
(1867?). Han var trolig gift med Guri Johannesen som drev røkeri
i Stavanger, og de har etterkommere.
1811: Elen Sirene (denne
er usikker)
1812: Helene Cora,
ble med foreldrene til Amerika.
1814: Jacob (denne er usikker)
1820: Martha Helene, døde
i 1885 (også usikker)
22) Øien [Øyen]
Thomson, Braastad
23) Berta Caroline Thomson,
f.Kindingstad
Før 1825:
Øien var født
1795. Berta var født 1790.
1825:
De hadde med seg 3 døtre
fra Norge.
Etter 1825:
Øien døde
i 1826, i Rochester, New York. Berta ble gift 2. gang med Øiens
bror, Nels Thomson (Thorson) (25).
Barn (av Øien og Berta):
1818: Sara, g.m.
George Olmstead som døde av kolera i 1849. Sara var bosatt i Ottawa,
Ill. til 1855, og giftet seg da 2. gang med William W. Richey som var enkemann
etter Saras søster Anna. De bosatte seg i omegnen av Marseilles,
Ill., og senere kjøpte de en farm i Brockfield Township. Derfra
flyttet de 9 år senere til Iowa. Sara hadde 4 sønner og 4
døtre, hvorav 5 barn var fra første ekteskap.
1819: Anna Marie,
g.m. William W. Richey, døde 1842 i Mission, Ill.
1825: Caroline, døde
i Rochester i 1826.
Barn (av Berta og Nels):
1828: Serena, døde
1850 i Mission, Ill.
1830: Abraham, døde
1866 i Marseilles, Ill.
1833: Caroline, døde
1858 i Marseilles, Ill.
Fra Fogn i Finnøy:
(Findøe sogn av Findøe
prestegjeld)
24) Ole Johnson Eide
Før 1825:
Var født 1798.
1825:
Var ungkar da han reiste
i 1825. Hans halvsøster mrs. Larson (2) var med
i "Restauration".
Etter 1825:
Ole reiste tilbake til Norge
i 1827 for å finne seg en kone. 24.7.1828 i Stavanger g.1.m. Malinda
Asbjørnsdtr (enke etter Ole Frank). De reiste straks til Amerika
hvor de var bosatt på sin farm ved Kendall i nesten 50 år.
Ole, hustruen og sønnen Petter står innført i kvekernes
samfunn i Rochester pr. 1830.
G.2.m. Ingeborg Frank. G.3.m.
Ingeborg Iverson.
Sine siste leveår var
Ole i Rochester, hos sin datter Inger Marie. Han døde i 1879.
Barn:
1839: Inger Marie, huset
faren i hans siste leveår, i Rochester.
25) Nels Thomson
Før 1825:
1825:
Reiste til Amerika som ungkar.
Etter 1825:
Nels ble gift med Berta
(23), enken etter broren (22) som døde
i 1826. 1828 flyttet de til Kendall og 1835 reiste de videre til Mission,
La Salle co., Ill.. Nels hadde 160 acres land i Miller Township. Berta
døde 1844 i Norway, Ill. Nels døde i 1863.
Barn:
?
Bjaadland (Bjelland?)
i Hå:
(Bøe
sogn av Hå prestegjeld)
26) Torstein Olson Bjaaland
Før 1825:
Født 1795 på
Hå, Jæren.
1825:
Reiste som ungkar med "Restauration"
Etter 1825:
Bosatt i 5 år i Kendall,
dro derfra til Michigan hvor han lærte skomakerfaget før han
returnerte til Kendall. I 1834 reiste han sammen med bl.a. Kleng Peerson
til Fox River settlementet, Ill., hvor han kjøpte seg litt land
og bygde seg et lite loghus og hadde det bra inntil indianerne satte fyr
på præriegresset. Huset hans brant ned med alt innbo. Han bygde
nytt hus, og bodde der til han dro til Dane co., Wis. i 1840. Torstein
var en av de første nordmennene i Albion Township, Dane co. Dette
settlementet kantes Koshkonong.
Torstein var gift med Gurv
Olson. Det er ikke kjent hvor mange barn de hadde, men to sannsynlige sønner
i alle fall.
Han døde som en fattig
mann i 1874.
Barn:
xxxx: Ole Torsteinson Bjådland,
var med i den amerikanske borgerkrigen, ble såret, men overlevde.
Døde som postmester i London, Wis.
xxxx: Jakob Torsteinson
(denne er usikker men ættet i allefall fra sluppefølget),
var sadelmaker, bosatt i Albion, Nebraska, sammen med snekker A. Nelson,
også ætling av sluppefølget.
Fra Bergen:
(Bøe
sogn av Hå prestegjeld)
27) Nels Erikson,
ugift i 1825
Før 1825:
Var opprinnelig fra Bergen.
Vet ikke om han bodde noen år i Rogaland før 1825.
1825:
Reiste som ungkar, var styrmann
på "Restauration".
Etter 1825:
Oppholdt seg i New York
til han returnerte til Norge.
Det har i ettertid vist
seg at Eriksons navn ifølge sluppens skipspapirer var Peder Erikson
Meeland, 21 år gml i 1825, fra Egersund. Denne personen er derfor
litt usikker.
Barn:
Ukjent opphav:
(Det er fint om noen kan
bidra med opplysninger...)
28) Endre (Andrew) Dahl
(Dall)
Før 1825:
Usikkert hvor han kom fra,
ved søk finnes to Endre Dahl/e i Bergen.
1825:
Reiste som ungkar med "Restauration".
Han var kokk under overfarten.
Etter 1825:
Først bosatt i Kendall,
i 1835 kom han til Mission, La Salle co., Ill.. Han giftet seg der med
enken etter Svend Aasen. Endre dro senere til Utah og døde der.
Barn:
Barn er ikke kjent, men
en sønnesønn, A.S.Anderson var 1895 medlem av Utah constitutional
convention.
29) Ole Olson Hetletvedt
Før 1825:
Ole var født nord
for Stavanger. Det eneste treffet 1801-tellingen gir på gårdsnavnet
Hatletvedt er i Os/Hordaland. Der finnes også en del med navn Ole.
Kanskje Ole Olsons foreldre hadde reist fra Os en generasjon tidligere,
ettersom Ole skal være født nær Stavanger.
1825:
Ole var ungkar da han dro
over i 1825. Det sies at han predikerte på sluppen.
Etter 1825:
Ole oppholdt seg først
ved Kendall. Han var en ivrig Haugianer og den første norske legpredikant
i Amerika, den første bibelkolpotør og den første
lærer for norske skolebarn i Amerika. Han ble velkjent blant utvandrede
nordmenn da han ble utsendt som bibelagent av det amerikanske bibelselskap.
I denne funksjonen besøkte han bl.a. norske settlements i Illinois,
Wisconsin, og deler av Iowa. Han var motstander av slaveriet.
Gift 1 med amerikanske NN
Chamberlain. De fikk 3 sønner og 1 datter.
Flyttet til Niagara Falls,
hvor han arbeidet ved en papirfabrikk. Flyttet senere til New York, deretter
vestover til La Salle co., Ill. Ca 1841 kom Ole til Newark Kendall co.,
Ill. hvor han var den første norske settler.
Han var g.2.m. en annen
amerikanerinne. Han døde i 1849.
Barn:
1831: Porter C., født
i Manchester ved Niagara Falls, New York. 1856-58 var han ved Beloit Coll.,
Wis., hvor han var lærer ved folkeskolen i Lisbon, Ill. Da borgerkrigen
brøt ut sluttet han ved skolen og meldte seg som frivillig, og ble
kaptein for kompani F.36. 24.9.1861 dro de for å slutte seg til hæren.
Han kommanderte med "great bravery" i de blodige slagene ved Stone River
desember 1861 og januar 1863. Hans bror Søren falt i denne kampen.
Ved slaget ved Mission Ridge var Porter C. Olson brigadegeneral.
xxxx: Søren, var
løitnant i borgerkrigen. Hadde kommandoen av kompani F.36. regiment
da han ble drept i slaget ved Mufreesbara i 1862.
xxxx: James, var med i borgerkrigen,
som han overlevde.
xxxx: Berta
30) Halvor Ivarson
Før 1825:
1825:
Var ungkar i 1825.
Etter 1825:
Bosatte seg i Rochester,
hvor han gikk inn i kvekermenigheten i 1833.
Barn:
?
31) George Johnson,
1798-1879, ugift i 1825
- Jørgen (Georg)
Johnsen, ungkar
Før 1825:
Født 1798.
1825:
Var ungkar i 1825.
Etter 1825:
George var først
bosatt i Kendall. 1835 kom han til Fox River settlementet. Ble gift med
en datter av dr. Johan Nordbo, kanskje den første norske lege i
Amerika.
George døde av kolera
i 1849.
Barn:
>1825: 4 barn
Utvandringens intensivitet
skiftet i tråd med forholdene i hjemlandet og aktuelle muligheter
i mottakerlandet. I perioden 1825-1930 utvandret ca 800.000 nordmenn til
Amerika. Etter at Napoleonskrigene var over ble utvandringen fra Europa
den reneste folkebevegelsen. I 1825 mottok Amerika for første gang
mer enn 10.000 innvandrere.
I Norge begynte utvandringen
for alvor i 1836. Da seilte de to briggene "Den norske klippe" og "Norden"
fra Stavanger med til sammen 167 amerikafarere. Året etter dro "Enigheden"
fra Stavanger og "Ægir" fra Bergen. Det var faktisk ikke plass til
alle som ville dra, mange nordmenn reiste da også over Gøteborg
i Sverige.
I 1842 mottok Amerika mer
enn 100.000 utvandrede europeere. Dårlige økonomiske tider
i Europa på slutten av 1840-tallet resulterte i økt utvandring;
Potetsykdom herjet, etterfulgt av høye kornpriser og trangere økonomiske
kår for de fleste. Første utvandringstopp for Norge finner
vi i 1853 da 6050 nordmenn emigrerte. Året etter emigrerte hele 428.000
europeere til Amerika.
Det ble en midlertidig stopp
som følge av den amerikanske borgerkrigen 1861-65 (bare 1100 personer
fra Norge i 1863), men deretter nådde utvandringen et omfang som
aldri tidligere - og det var også nå at Skandinavia kom med
for fullt - i 1866 reiste 15.455 personer bare fra Norge, noe som var ny
rekord. Det absolutte toppår for Norge var 1882 da 28.804 personer
reise. Tidlige utvandrere sendte brev hjem hvor de fortalte om mulighetenes
land, og det var trolig lettere for folk å reise over når de
allerede hadde kjente der. Dessuten var mange av de tidlige utvandrerne
istand til å bidra økonomisk for å få slektninger
over. I noen tilfeller var til og med det offentlige villig til å
dekke enkeltes reise rett og slett for å bli kvitt dem. Like før
århundreskiftet raste dessuten gullfeberen etter at det var funnet
gull i Klondyke i Alaska.
Et viktig moment for å
forstå den kollossale veksten i emigrasjon til Amerika var den vesentlige
forbedringen når det gjaldt transport. Reisen tok kortere tid, og
var mer behagelig. For eksempel gjorde Den norske Amerikalinje det fra
1913 mulig for utvandrerne å seile direkte fra Norge. Dette ga en
egen gruppe utvandrere som dro ut for kortere perioder for å arbeide.
Fra 1900 til 1914 emigrerte 214.985 nordmenn til Amerika.
I 1990 ble det gjort et studie
som viste at det da var 3.869.395 amerikanere av norsk avstamming i USA.
Og helt fra dengang utvandringen startet har utvandrede nordmenn organisert
seg og tatt vare på sin opprinnelige kultur. Som eksempel kan nevnes
at det allerede før første verdenskrig var mulig å
få norskundervisning ved åtte universiteter og ni colleges.
Men allerede i 1895 ble Sons
of Norway grunnlagt, med intensjon om å være til gjensidig
hjelp for utvandrede nordmenn. Foreningen fungerer fortsatt som et forsikringsselskap,
med hovedkvarter i Minneapolis (et av områdene med høy norsk
profil). Medlemsbladet "Sønner av Norge" ble utgitt fra 1904, fra
1943
omdøpt til "Sons of Norway", og fra 1963 heter det "The Viking".
Senere fulgte flere norske
samfunn; Den Norske Klub i San Francisco ble dannet i 1898, Valdres Samband
(første bygdelag i Amerika) ble stiftet i 1902, mens Det Norske
Selskab i Amerika ble stiftet i Minneapolis i 1903. I 1906 fantes 237 norske
foreninger i USA, de fleste med formål å være samlende
for nordmenn og å fremme norsk kultur.
Telelaget og Hallinglaget
ble stiftet i 1907, og i årene som fulgte ble ca 50 bygdelag stiftet,
og i en årrekke ble det norske kulturelle opphav feiret gjennom årlige
sammenkomster med mer enn 75.000 deltakere. Da Norge løsrev seg
fra unionen med Sverige i 1905 nådde nasjonalismen nye høyder
blant norskamerikanere, og i 1914 samlet 100 årsjubileet for den
norske grunnloven 50.000 deltagere ved markeringer bare i Minneapolis.
I 1907 ble Nordmanns-Forbundet
grunnlagt, bl.a. på initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson,
for å styrke personlige og kulturelle mellom Norge og Norges-venner
i alle land. Medlemsbladene "Nordmanns-Forbundet" (fra 1908) og "The Norseman"
(fra 1965). Sistnevnte utgis fremdeles.
At utvandrernes etterkommere
i Amerika ikke har glemt sitt gamle fedreland var vel de mange Amerikakassene
som ble sendt til slekt i Norge etter 2. verdenskrig et bevis på.
Fremdeles er det mange norskamerikanere som besøker Norge f.eks.
for å se gården deres forfedre kom fra. Men dessverre er det
etterhvert så mange generasjoner siden de fleste utvandret, at kontakt
mellom slektsgrenene blir sjeldnere. Kanskje vil Internett bidra til at
nye generesjoner holder kontakt med sine fire- og femmenninger "over there". |
| 
Nytt
