Jeg er sikkert ikke alene om å oppdage at det som begynte som noen få notater har resultert i uendelige mengder data. Når blir man egentlig ferdig med slektsgranskning?

Av Willy Kringeland, publisert 8.2.2000

Flere temaartikler

Etter hvert har arbeidet blitt inndelt i tre hovedområder; 

• Mine aner i de 7 nærmeste generasjonene
• Mine tipp-oldeforeldres etterkommere (8 etterslekter)
• Et prosjekt om Odins etterkommere fram mot vikingtid

Jeg har registrert mange opplysninger på data, både om enkeltpersoner, gårder, og slekter. Jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å få satt alt dette stoffet i system og fordelt det til nålevende slektninger...? Problemet er at det alltid vil finnes flere kilder og flere opplysninger som kan supplere - ja, til og med korrigere. Det vil alltid finnes ukjent stoff om personer og familiebånd. Dermed blir jeg jo ikke ferdig med mindre jeg selv setter strek. Og det er ikke så lett...

Ettersom jeg bor i Oslo er jeg heldig hva gjelder kilder. Både Riksarkivet, Deicmannske og Universitetsbiblioteket har mye spennende stoff. Men når det gjelder stoff fra de nærmeste 100 årene, har jeg funnet nesten like mye stoff ved Folkebiblioteket der jeg vokste opp. Også Internett har vist seg å bli svært nyttig.

I denne hobbyen kan det være nyttig å erkjenne at man sjelden sitter på den absolutte sannheten om slektstreet. Derfor må man regne med å måtte lete fram kilder også lenge etter at man gjorde seg ferdig med en sak. Gode rutiner og et godt system for notering/arkivering kan være vel så viktig som hvilke opplysninger du faktisk finner. 

Sett rammer!

Jeg vet det er vanskelig å bremse når dørene plutselig åpner seg. Selv etter 20 år er jeg ennå ikke ferdig med å samle opplysninger om mine besteforeldre - nettopp fordi jeg ikke har jobbet strukturert nok. Istedet sitter jeg nå med et digert tre hvor det florerer av uløste oppgaver. Adelsslekter, hekser og norrøn mytologi er absolutt interessant, men har ingen direkte tilknytning til mine besteforeldre...

Forsøk allerede på et tidlig tidspunkt å begrense hobbyen din. Du kan umulig greie å finne alt materiell som finnes om slekten din, dessuten bør du bestemme deg for omtrent hvor mange generasjoner du vil jobbe med. Selv når du begrenser deg, vil arbeidet ta mange flere år enn du tror.

Det tar ikke lang tid før du oppdager slektsrekker som plutselig kaster deg enda ettpar hundre år bakover i tid. Og da er det lett å glemme hvilken generasjon du egentlig skulle konsentrere deg om, for ikke å snakke om det svake leddet hvor du egentlig ikke burde gått videre p.g.a. for mange usikre opplysninger. Det kan være vanskelig å stoppe. Ikke la deg friste, men noter kilden hvor du fant opplysningene, og gå heller tilbake senere. Forsøk å gjøre det du har bestemt deg for, jobb ut ifra en oppgaveliste og gjør deg ferdig med de nærmeste generasjonene før du beveger deg bakover.

Gjør grundige notater!

Vær nøye med å føre opp hvilke kilder du finner opplysningene i, men gjør også andre notater.

Kanskje viktigst av alt er det å lage seg et system som gjør at man finner ut av notatene også året etter. Du vil nok før eller siden finne noen kråketegn gjort av deg selv i beste mening, men som du ikke lenger er i stand til å tolke.

Gjør også fullstendige notater når det gjelder opplysningene du finner i kilden, eller noter ihvertfall om det fantes flere opplysninger som du foreløpig valgte å la ligge. Selv har jeg gjentatte ganger måttet gå tilbake til en kilde hvor jeg allerede har vært fordi notatene ikke var gode nok, eller fordi jeg ikke husket om jeg kunne finne mer der. En god regel er dessuten alltid å notere også når du ikke fant det du lette etter!

Når du kommer over forkortelser eller f.eks. navn som er skrevet 'feil' må du alltid notere kildens eksakte innhold, og altså ikke tolke/rette det du finner. Skriver du ut forkortelser kan det snart vise seg å bli feil. Kanskje misforstod du en forkortelse eller et feilskrevet navn kan vise seg å bli en viktig ledetråd senere. Venn deg til å skille forslag til tolkninger fra teksten f.eks i en klamme [:slik].

Det kan væere lurt å lage en egen kildeoversikt hvor du gir hver kilde et referansenummer. I notatene kan du da henvise til referansenummer og sidetall istedet for å gjengi både tittel, forfatter og årstall hver gang. Ikke tro at du husker rare forkortelser uten å lage en sånn liste. Hvis du lager listen på data bør du skrive den ut en gang i blant.

Prat med familien!

Du vil bli overrasket over hvor mye informasjon du kan få fra din familie - og ikke bare fra de eldste. Slektsgransking er et stort puslespill, og når mange vet litt, kan du danne deg et godt utgangspunkt for den videre slektsgranskingen.

Jeg har samlet noen tips om det å intervjue en slektning på egen side; intervjuet. 

Husk også registrering av gamle familiebilder. Behandle dem forsiktig, og lever dem alltid tilbake til eieren så raskt som overhode mulig. Gamle bilderammer er ofte "forseglet" med limt papir på baksiden, og du må bruke kniv/barberblad for å skjære ut bildet. Dette betyr at du ikke kan levere bildet tilbake i samme stand som du lånte det, og du bør gjøre eieren oppmerksom på dette før du skjærer ut bildet. Det handler om respekt for andres eiendom. Normalt vil det imidlertid gå greit å scanne bildet uten å ta det ut av rammen.